Boka Følelser til å bli sprø av

Hvorfor føler vi, hvordan holder vi ut og hvordan kan det bli bedre?

Fra vaskeseddelen til boka:

Bare følelser? De kjennes godt. Og kan gjøre virkelig vondt. Få deg til å være redd, trist, rasende, til og med å ville velge bort livet. Hvordan kjennes det da? Hva skal vi med alle de vonde eller forvirrende følelsene? Hva er det de egentlig forteller oss? Og hvordan skapes de? Les videre

Om sjalusi – fra Frode Thuen i A-magasinet 15.2.19

Frode Thuen har et interessant innlegg om sjalusi. Jeg har tatt ut noen hovedpunkter her:

Sjalusi er en… «Følelse ute av kontroll. Men for noen mennesker står ikke frykten i forhold til farene de opplever. De innbiller seg farer som ikke egentlig finnes, eller de går rundt med en konstant uro og engstelse uten at de helt vet hva de er redde for. Da snakker vi om angst – en følelse av frykt som er gått ut av kontroll, og som ikke lenger har noen hensikt. Tvert imot skaper den bare ubehag og problemer. På samme måte er det med sjalusien: For noen kommer den ut av kontroll, og det er først og fremst da den blir trøblete.

Det handler om trygghet. Hva er sjalusi uttrykk for, rent psykologisk? Det handler dypest sett om hvorvidt man føler seg trygg på partneren sin – på om han eller hun gjengjelder følelsene og er til å stole på. Og noen ganger kan man ha god grunn til å føle seg usikker på partnerens kjærlighet, og ærlighet, og da er det ikke rart om man kjenner på sjalusi. Men noen personer er sjalu helt uten grunn, og da reflekterer sjalusien først og fremst en grunnleggende usikkerhet hos personen selv. Enten på om man selv er verdt andres kjærlighet, eller på om andre mennesker er til å stole på.

De som har det slik, har som oftest opplevd å bli følelsesmessig forsømt eller avvist i oppveksten – og mobbing kan nok være en del av dette bildet, eller de har opplevd alvorlige svik i tidligere parforhold. Og noen har opplevd begge deler. I psykologisk fagterminologi sier man gjerne at de har utviklet et utrygt tilknytningsmønster, eller at de har en tilknytningsskade. Et slikt mønster, eller skade, henger sammen med våre medfødte behov for å knytte oss følelsesmessig til en eller noen få andre personer, og til å oppleve ubetinget anerkjennelse og kjærlighet fra våre nærmeste. Dersom disse emosjonelle behovene ikke blir ivaretatt gjennom oppveksten eller i voksen alder, vil vi i større eller mindre grad utvikle en grunnleggende usikkerhet til oss selv og andre. Som blant annet kan komme til uttrykk som ubegrunnet sjalusi.

Truende og smertefullt. Og nettopp fordi ubegrunnet sjalusi berører grunnleggende emosjonelle behov, er denne sjalusien truende og smertefull på et dypt psykologisk plan. Så når man legger begrensninger på partneren og tyr til overvåking, sjekking og stadige utspørringer og forhør, handler det ikke bare om at man ønsker å kontrollere den andre. Man gjør det like mye for å prøve å kontrollere sin egen angst for å bli sviktet og forlatt. Derfor fortsetter man også å kontrollere partneren, til tross for at man på et rasjonelt plan skjønner at det virker mot sin hensikt, fordi den kontrollerende adferden minst like mye styres av motiver som befinner seg på det psykologiske plan, og som man gjerne ikke har særlig innsikt i selv.»

Thuen sier at angst er en følelse av frykt som er ute av kontroll og dermed en uhensiktsmessig følelse. Det kan helt klart være mange årsaker til angst og mange av dem er helt sikkert å finne i barndommen. Angst er jo grunnleggende en smerte. Hvordan bekjempe angst? Jeg synes at disse begrepene er vanskelige. Hva er forskjellen på angst og frykt? Jeg har tenkt på angst som frykt for noe ukjent, mens frykt ofte har et objekt knytta til seg – frykt for å bli forlatt…?

Les hele artikkelen: https://www.dropbox.com/s/paqcr6out480q2k/Sjalu%20dr%C3%B8mmeprins%20-%20A-magasinet%2015.2.19.pdf?dl=0

Tilknytningsmønstre

Hvilket tilknytningsmønster har du? Dagbladet henviser til Bowlbys fire tilknytningsmønstre; trygg, engstelig utrygg, unnvikende utrygg og uorganisert utrygg. Dagbladet intervjuer flere spesialister som Frode Thuen og Ida Brantsæg. I innledningen til artikkelen står det: «Tilknytning handler om nettopp hvordan vi knytter oss til andre mennesker; noen er tillitsfulle, noen er forsiktige, noen trenger mye nærhet og andre gjør det ikke. Dette er noe vi lærer allerede i barndommen, og når vi blir voksne er det vår partner som skal dekke våre følelsesmessige behov.»

Video om tilknytningsteorien til Bowbly:

https://youtu.be/3LM0nE81mIE

Følelser som blir til kroppslig smerte – fra webpsykologen.no

I denne artikkelen svarer vi på 5 spørsmål om forholdet mellom fysisk smerte og psykisk ubehag. Ideen er at følelser vi ikke klarer å håndtere ”psykologisk”, gjerne kanaliseres ut på andre måter. ”Vondter” i kroppen kan ha sine helt naturlige og fysiske forklaringer, men av og til kan smertene også ha sitt opphav i psykiske faktorer. Hvordan forstår vi dette

Les videre

Selvfølelse, selvtillit og selvverd

Der er flere beslektede begrep som har med selvet å gjøre. Betegnelsene kan virke uklare for de fleste og brukes mange ganger om hverandre. Vi har for eksempel ord som selvfølelse, selvtillit, selvverd, selvaktelse og selvrespekt. Det er nyttig å definere hva man forstår ved det ene og det andre. Definisjonene nedenfor med gradering av selvfølelse, henholdsvis selvtillitog selvverd tror jeg mange fagpersoner kan tilslutte seg. Merk at den foreslåtte gradering medfører en mental verdiskalering.

Selvfølelse

Selvfølelse er en positiv og støttende opplevelse innenfra. God selvfølelse innebærer å oppleve seg sikker på egne følelser. Det vil si ikke bare ha meninger, men å oppleve seg selv som trygg. Det er den dype opplevelse av verdi. Selvfølelse medfører sikkerhet i forhold til utvendige utfordringer. Men også til en viss grad overfor indre konflikter, som blir forbigående. Det vil være en helhet med balanse og oppmerksomhet. Den indre sikkerhet er ikke avhengig av andre menneskers bekreftelse, men gir personen mulighet for å romme innspill fra andre. Selvfølelsen er ikke avhengig av egne prestasjoner, for eksempel å få gode eksamenskarakterer, å ha mange penger eller å ha en jobb med status. Posisjon i samfunnet er ytre forhold og har ikke betydning for selvfølelse.

Selvfølelse oppstår når personen tidlig er blitt bekreftet på et grunnleggende nivå og deretter har omgjort denne aksept til en indre opplevd sikkerhet. Personen har lært selv å videreføre bekreftelsen. Selvfølelsen er forankret i å føle kroppen, det vil si i å merke velvære og trygghet med kroppen som kilde. Selvfølelse medfører ikke uavhengighet av følelser, det er nærmere motsatt, at det er en nær sammenheng mellom et variert følelsesliv og selvfølelse. Selvfølelse medfører en indre ro. Selvfølelse er et mentalt anker.

Selvtillit

Selvtillit er noe annet enn selvfølelse. Selvtillit går ut på å oppleve seg bekreftet på ytre egenskaper, for eksempel utseende og prestasjoner, men ikke på grunnlag av indre følelser. Selvtillit beror på atferd, ikke på indre kvaliteter. Selvtillit er den tro eller tillit som personen kan ha til seg selv med hensyn å gjøre inntrykk.

Man kan for eksempel ha tillit til seg selv ved å være god til å kjøre bil. Eller det kan være erfaring og medfølgende tillit med hensyn til å være sjarmerende, å være god i fotball, eventuelt å vite mye om fotball og dermed underholde sine omgivelser med dette tema. Eller eventuelt å ha stor kompetanse til å snakke over hodet på omgivelsene.

Enkelte kan ha stor selvtillit men liten selvfølelse, hvilket er en sårbar tilstand. Man kan tenke på personen som er vant med å dominere sine omgivelser med å fortelle om de siste fotballkamper, men som fratas denne mulighet fordi det ikke er interesse for det.

Motsatt kan det være god selvfølelse, det vil si en sikker fornemmelse av egen verdi og en indre kontakt med seg selv, uten at personen legger vekt på ytre prestasjoner. Personen kan for eksempel føle seg veltilpass uten nødvendigvis å sjarmere alle, eller å konkurrere med diverse parat viten. God selvfølelse annullerer i en viss grad spørsmålet om selvtillit.

Selvverd

Selvverd skiller seg både fra selvfølelse og selvtillit. Selvverd er personens forestilling om egen posisjon, status og rolle. Her gjelder det ikke evne til å kjøre bil og lignende prestasjoner, heller ikke om følelsesmessig kontakt med seg selv eller med andre. Selvverd uten selvfølelse beror på at vedkommende måler seg selv i forhold til andre, men uten å ha følelsesmessig kontakt med omgivelsene eller seg selv.

Tradisjonelle synspunkter har ofte betydning for opprettholdelse av selvverd, fordi tradisjon kan tilby enkle målestokker til å sammenligne seg med omgivelsene. En gruppe mennesker kan for eksempel støtte hverandre i et felles opplevd selvverd – en «vi er bedre enn de»-oppfattelse, det vil si en bekvem felles illusjon.

Opplevelsen av selvverd trenger dog ikke å tilsvare andres opplevelse. Det er lett å finne eksempler på personer som setter seg selv høyt uten at andre synes det samme.

Selvverd er en sosialt konstruert ide om en selv, som i noen tilfeller kan kollapse fordi det ikke er styrke fra selvfølelse. Det kan være et problem hvis illusjonen om selvverd er det eneste som holder personen sammen.

Narsissisme er prototypen på selvverd uten selvfølelse. Narsissisten opplever seg som verdens selvfølgelige sentrum og kan i noen tilfeller bli støttet i denne rolle av omgivelser som har behov for en slik person. Narsissisten medfører uansett ulemper og eventuelt skader for omgivelsene.

Selvfølelse – i form av kontakt med et velutviklet spektrum av egne indre følelser – annullerer muligheten for slik ensidig selvverd eller narsissisme. Hos personer med god selvfølelse vil behovet for ensidig å markere seg selv på bekostning av omgivelsene bli balansert av evnen til empati, det vil si evnen til å sette seg i andres sted og føle hva andre føler.

Les videre

Selvfølelse

Boka «Selvfølelse av Guro Øyestad:

Det er det beste jeg har lest om selvfølelse. Jeg har laget et lite sammendrag:

Om egoisme og altruisme.

Grunnleggende sett går det faktisk ut på det å kunne være egoistisk; ikke hele tiden, men som en mulighet. Vi skal se at en viss grad av egoisme er en forutsetning for altruisme: du trenger å kunne være snill mot deg selv for å kunne være snill mot andre. (S.19) Les videre

Finn Skårderud om speiling og selvfølelse

I Aftenposten 10.8.18 skriver Finn Skårderud:
Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. Strengt tatt er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser.Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter.

Les videre