Selvfølelse, selvtillit og selvverd

Det kan være vanskelig å skille de ulike begrepene fra hverandre. Psykolog Jan Rimau sier mye som jeg synes er bra i sin blogg:

Der er flere beslektede begrep som har med selvet å gjøre. Betegnelsene kan virke uklare for de fleste og brukes mange ganger om hverandre. Vi har for eksempel ord som selvfølelse, selvtillit, selvverd, selvaktelse og selvrespekt. Det er nyttig å definere hva man forstår ved det ene og det andre. Definisjonene nedenfor med gradering av selvfølelse, henholdsvis selvtillit og selvverd tror jeg mange fagpersoner kan tilslutte seg. Merk at den foreslåtte gradering medfører en mental verdiskalering. Les videre

Gleden ved skjeden…

…heter en bok om kvinnens underliv. Der sier forfatterne, med referanse til Gulia Enders og boka Sjarmen med tarmen:

– Vi ser veldig opp til Giulia Enders. Hun har tatt et tabubelagt tema og gjort det til noe som er helt greit å snakke om på Skavlan eller rundt middagsbordet. Også underlivet er et skambelagt området for mange. Hvis vi kan bidra til å redusere den skammen, er vi kjempefornøyde, sier Brochmann.

Tabuene står for fall og det er jo kjempefint. Det er alt for mye skam knytta til underliv og seksualitet. Det er jo interessant å se på hva som er grunnlaget for og hvordan denne skammen skapes og stadig reproduseres. Hvor seiglivet den er. Hva er rollen til kirken og religionen, skolen, hjemmet….?

Vi trenger ikke mer skam…

Vi trenger ikke mer skam, vi trenger redskapene til å bearbeide den enorme
skammen vi allerede bærer på, sier Bente Holm Svenbalrud i et innlegg i Aftenposten 23.11.16
Det kan være fristende å be folk om å skamme seg når de har gjort noe galt, men
sannsynligheten er stor for at det mennesket du ber om å skamme seg allerede
bærer på så mye skam at det er uutholdelig. Noe som trolig er grunnen til alt det
gale som er gjort.
Bente Hom Svenbalrud har også skrevet det meget interessante masteressayet: Følelsenes rolle for etisk utvikling. En refleksjon fra et feministisk perspektiv.

Descartes feiltakelse

For mange år siden (da jeg var rundt 50) leste jeg boka «Myten om fornuften» av Ole Bjørn Vassnes. Den har i mitt hode alltid hett «Arven fra Descartes» for det er jo det den handler om. Adskillelsen mellom fornuft og følelser og rangeringen av følelser under fornuften og stemplingen av følelser som noe annenrangs og syndig. I den seinere tid har jeg hentet fram «arven fra Descartes igjen». Veien var litt kronglete og gikk via min kollega Hanne, Finn Skårderuds artikkel om skam i Tidskrift for den norske legeforening til et innlegg i Aftenposten av Bente Holm Svenbalrud og til hennes masteressay «Følelsenes rolle for etisk utvikling – en refleksjon fra et feministisk perspektiv.». Sammen blir dette veldig spennende perspektiv på hva følelser er og et innlegg mot oppfatningene som adskiller fornuft og legger følelsene inn under fornuften (hierarkisk forståelse) og likeledes adskillelse mellom kropp og hjerne og fremmer tanker om at det er et samspill – uten de kroppslige reaksjonene hva blir da igjen av en følelse feks. Oppgaven til Bente Holm Svenbalrud brakte meg til Antonio R. Damasio som jeg holder på med nå og som jeg vil sitere og kommentere. Les videre

Hestehovsyndromet

Mamma var så glad i den første hestehoven. Tegn på vår og lysere tider. Hun ga meg en klem og satte den i en liten vase. Alltid den samme vasen i keramikk med den smale tuten. Akkurat passe til vårens første hestehov.

-Nå er våren her og det er du som har hentet den, pleide hun å si. Les videre