Om Oliver Sacks – om anger, nevrolitterær glede og empati

https://tidsskriftet.no/2019/04/essay/oliver-sacks-om-anger-nevrolitteraer-glede-og-empati

Oliver Sacks var en engelsk nevrolog som var opptatt av pasientfortellinger lenge før det var på moten. Han som skrev en rekke bøker inspirert av nevrologiske pasienter og fenomener. Han levde et spennende liv men var hemmet av at han selv var homofil i i en homofob verden.

En av de mest kjente bøkene er The Man Who Mistook His Wife for a Hat som består av et knippe av historier om pasienter med ulike nevrologiske tilstander med til dels bisarre symptomerOliver Sacks var en engelsk nevrolog som var opptatt av pasientfortellinger lenge før det var på moten. Han som skrev en rekke bøker inspirert av nevrologiske pasienter og fenomener. Awakenings omhandler utprøvning av levodopa på pasienter som hadde overlevd en encefalittepidemi flere tiår før, men som på grunn av sekvele nærmest var i kataton tilstand (encephalitis lethargica) (4). Denne boken ble filmatisert med Robin Williams i rollen som Sacks og Robert de Niro som pasienten Leonard L. Filmen heter sannsynligvis The Awakenings og her finnes det mere stoff.

Sacks var en skrivende person (figur 3). Han skrev omfattende og nitidige notater om sine pasienter, notater som siden ble til bøker. Han førte dagbok, en vane han selv beskrev som «talking to myself». Det lå alltid en notatbok ved sengen om det skulle komme noen ideer i løpet av natten. Han hadde papirer ved bassenger og ved badesteder og stoppet gjerne bilen for å skrive når trangen kom over ham. Han hadde et nært forhold til schizofreni siden hans bror hadde diagnosen.

Positiv psykologi

Klassekampen har i dag en kronikk om positiv psykologi av Psykolog Eva Tryti. Hun skriver bla.:

Og da er vi endelig ved det aller største lykke og mening-ordet: Hva er en toppopplevelse, ifølge Maslow? Det er ikke småtterier! Det beskrives som øyeblikk av en euforisk mental tilstand, hvor man er både oppspilt, hel og harmonisk på en gang, og nærmest føler at man har en forandret og klarere opplevelse av virkeligheten, samtidig som man kjenner intens glede og varme … Det heter seg at ikke så mange av oss har opplevd slike øyeblikk, men jeg lurer litt. Hvis vi legger lista litt lavere, og tenker på de beste og mest harmoniske øyeblikkene nesten alle kan huske noen av – ligner det ikke litt, tro? Jeg tenker på opplevelser av natur, av de få virkelig nære og fine seksuelle øyeblikkene, eller høydepunkter når vi hører musikk eller treffes av et dikt, eller til og med når vi har vært i fare og kommet oss i sikkerhet. Utrolig nok fins det mange muligheter for å oppleve slike sterke øyeblikk! Les videre

Den store medisinskandalen – Thalidomid eller Neurosedyn

Jeg husker Neurosedyn-skandalen fra min barndom. TV-bildene av barn som hadde veldig korte armer og ben med deformerte hender og føtter. Nyhetsinnslagene gjorde at jeg ble urolig og sov dårlig. Etter konsultasjon med en lege fikk jeg forbud mot å se på TV-nyhetene i en periode.

1959 lanserte det tyske legemiddelsselskapet Chemie Grünenthal det «ideelle» sovemdilet Contergan eller Neurosedyn som det kom til å hete i Norge. Virkestoffet var thalidomid. Det var et sovemiddel som ikke skule gi «hangover»» slik som datidens sovemidler gjorde. Dvs. at man ble trett dagen etter. I tillegg motvirket også sovemdlet problemet med morgenkvalme for gravide. Midlet hadde også liten grad av giftvirkning og dermed var problemet med overdose også borte. Det nye vidundermidlet ble solgt i over 40 land. (Blog-posten er uferdig)

Les videre

Boka Følelser til å bli sprø av

Hvorfor føler vi, hvordan holder vi ut og hvordan kan det bli bedre?

Fra vaskeseddelen til boka:

Bare følelser? De kjennes godt. Og kan gjøre virkelig vondt. Få deg til å være redd, trist, rasende, til og med å ville velge bort livet. Hvordan kjennes det da? Hva skal vi med alle de vonde eller forvirrende følelsene? Hva er det de egentlig forteller oss? Og hvordan skapes de? Les videre

Om sjalusi – fra Frode Thuen i A-magasinet 15.2.19

Frode Thuen har et interessant innlegg om sjalusi. Jeg har tatt ut noen hovedpunkter her:

Sjalusi er en… «Følelse ute av kontroll. Men for noen mennesker står ikke frykten i forhold til farene de opplever. De innbiller seg farer som ikke egentlig finnes, eller de går rundt med en konstant uro og engstelse uten at de helt vet hva de er redde for. Da snakker vi om angst – en følelse av frykt som er gått ut av kontroll, og som ikke lenger har noen hensikt. Tvert imot skaper den bare ubehag og problemer. På samme måte er det med sjalusien: For noen kommer den ut av kontroll, og det er først og fremst da den blir trøblete.

Det handler om trygghet. Hva er sjalusi uttrykk for, rent psykologisk? Det handler dypest sett om hvorvidt man føler seg trygg på partneren sin – på om han eller hun gjengjelder følelsene og er til å stole på. Og noen ganger kan man ha god grunn til å føle seg usikker på partnerens kjærlighet, og ærlighet, og da er det ikke rart om man kjenner på sjalusi. Men noen personer er sjalu helt uten grunn, og da reflekterer sjalusien først og fremst en grunnleggende usikkerhet hos personen selv. Enten på om man selv er verdt andres kjærlighet, eller på om andre mennesker er til å stole på.

De som har det slik, har som oftest opplevd å bli følelsesmessig forsømt eller avvist i oppveksten – og mobbing kan nok være en del av dette bildet, eller de har opplevd alvorlige svik i tidligere parforhold. Og noen har opplevd begge deler. I psykologisk fagterminologi sier man gjerne at de har utviklet et utrygt tilknytningsmønster, eller at de har en tilknytningsskade. Et slikt mønster, eller skade, henger sammen med våre medfødte behov for å knytte oss følelsesmessig til en eller noen få andre personer, og til å oppleve ubetinget anerkjennelse og kjærlighet fra våre nærmeste. Dersom disse emosjonelle behovene ikke blir ivaretatt gjennom oppveksten eller i voksen alder, vil vi i større eller mindre grad utvikle en grunnleggende usikkerhet til oss selv og andre. Som blant annet kan komme til uttrykk som ubegrunnet sjalusi.

Truende og smertefullt. Og nettopp fordi ubegrunnet sjalusi berører grunnleggende emosjonelle behov, er denne sjalusien truende og smertefull på et dypt psykologisk plan. Så når man legger begrensninger på partneren og tyr til overvåking, sjekking og stadige utspørringer og forhør, handler det ikke bare om at man ønsker å kontrollere den andre. Man gjør det like mye for å prøve å kontrollere sin egen angst for å bli sviktet og forlatt. Derfor fortsetter man også å kontrollere partneren, til tross for at man på et rasjonelt plan skjønner at det virker mot sin hensikt, fordi den kontrollerende adferden minst like mye styres av motiver som befinner seg på det psykologiske plan, og som man gjerne ikke har særlig innsikt i selv.»

Thuen sier at angst er en følelse av frykt som er ute av kontroll og dermed en uhensiktsmessig følelse. Det kan helt klart være mange årsaker til angst og mange av dem er helt sikkert å finne i barndommen. Angst er jo grunnleggende en smerte. Hvordan bekjempe angst? Jeg synes at disse begrepene er vanskelige. Hva er forskjellen på angst og frykt? Jeg har tenkt på angst som frykt for noe ukjent, mens frykt ofte har et objekt knytta til seg – frykt for å bli forlatt…?

Les hele artikkelen: https://www.dropbox.com/s/paqcr6out480q2k/Sjalu%20dr%C3%B8mmeprins%20-%20A-magasinet%2015.2.19.pdf?dl=0

Tilknytningsmønstre

Hvilket tilknytningsmønster har du? Dagbladet henviser til Bowlbys fire tilknytningsmønstre; trygg, engstelig utrygg, unnvikende utrygg og uorganisert utrygg. Dagbladet intervjuer flere spesialister som Frode Thuen og Ida Brantsæg. I innledningen til artikkelen står det: «Tilknytning handler om nettopp hvordan vi knytter oss til andre mennesker; noen er tillitsfulle, noen er forsiktige, noen trenger mye nærhet og andre gjør det ikke. Dette er noe vi lærer allerede i barndommen, og når vi blir voksne er det vår partner som skal dekke våre følelsesmessige behov.»

Video om tilknytningsteorien til Bowbly:

https://youtu.be/3LM0nE81mIE