Skam. sårbarhet og mod.

Sosiologen Brene` Brown snakker i artikkelen «Skam, sårbarhet og mod» i det svenske tidskriftet Modern Psykologi om sårbarhet og skam.

(Å vise) sårbarhet er den viktigste faktoren for å nå menneskelig nærhet. Denne erkjennelsen førte til et personlig sammenbrudd. Felles for de menneskene som liksom våkner opp og føler at de strekker til (duger på svensk) og som har virkelig kontakt med andre i sine omgivelser er deres mot til å være sårbare, deres medfølelse med seg selv og andre, og at de tør å være ufullkomne (ikke vise fram et perfekt bilde av seg selv). Brene`Brown kaller disse menneskene for «helhjertede».

I barndommen var det vanlig at foreldrene «skammet» barna for å få dem til å forandre adferd. Forskningen har vist henne at det ikke førte til varige meningsfulle forandringer. Det vekket hennes interesse for skam og jo mer hun «forstod av skammens mekanismer», desto mer kunne hun kople sammen den med redselen for ikke å bli elsket, redselen for nærhet og for å vise seg sårbar.» Hun har selv hatt store problemer med å vise sin sårbarhet. Mot krever alltid en viss sårbarhet. (Man setter seg jo i spill).

 

Brennè snakker om at hennes foreldre definitivt brukte skam som sitt viktigste oppdragerreredskap, for det var slik man gjorde da og det så ut til å fungere. Problemet er at man kan endre på et barns atferd direkte gjennom å få det til å skamme seg, men samtidig slukker man en gnist i barnet sier Brennè. Når barn opplever skam gir det dem en følelse av at de ikke er verd å høre til. Det er det motsatte av hva vi vet og som jeg også har sett i forskningen at menneskene trenger, forklarer hun. Vi trenger å føle oss elsket og å være verd å elske, ikke til tross for vår sårbarhet og av at vi kommer til kort, men på grunn av disse. Barna behøver å føle tilhørighet og kjærlighet ikke at noen hele tiden viser dem tilrette eller bare gir dem oppmerksomhet når de gjør en feil. Mine foreldre elsket meg, men ødela helt klart visse saker ordentlig. Men det gjorde sitt beste.

-Målet (mitt) er å forlate denne verden litt mer modig enn den var da jeg kom. Å gi menneskene de ordene og fortellingene som hjelper dem til å forstå sine erfaringer slik at de kan gjøre bedre og mer og modige valg, antar jeg.

Min forskning har vist så klart at perfeksjonisme er en vanlig og ganske effektiv måte å unngå skam på kort sikt. Det er en av de største ironiene jeg har kommet borti i mitt arbeid. Vi tror liksom at om vi ser perfekte ut, har det perfekte jobben og gjennomfører alt perfekt, så kan vi unngå skamfølelse oveross selv, men i virkeligheten er perfeksjonismen bare en manifestasjon av skam.

En ting jeg så tidlig i min forskning er at man ikke selektivt kan bedøve følelser gjennom eksempelvis mat, alkohol eller pornografi. Det tar ikke bare brodden av de alvorlige følelsene uten også av de viktige og riktige, fra livet, nærheten og kjærligheten. Så jeg forsøker å stoppe og undersøke følelsene og da vil jeg ikke bedøve meg fordi de interessante tingene hender der ute på kanten av følelsene.

– Hvis det fantes en måte å nå ut med budskapet uten å blande inn meg selv, så ville jeg gjort det det fordi jeg egentlig er ganske introvert og har definitivt mine grenser. Mitt mål var å nå ut med forskningen, men det var liksom ikke meningen at jeg skulle bli budbæreren på denne måten, men av noen anledning kunne jeg ikke ta meg selv ut av regnestykket.

Jeg er litt usikker på om begrepet sårbarhet er en god nok oversettelse av Vulnerability. It refers to the inability (of a system or a unit) to withstand the effects of a hostile environment. A window of vulnerability (WOV) is a time frame within which defensive measures are diminished, compromised or lacking.[1

Min oversettelse blir at det handler om manglende evne til å motstå effektene/påvirkningen av fiendtlige omgivelser. Effekten blir jo at man blir sårbar… Det er noe som skurrer for meg her… ]

Følelser, hva, hvorfor og hvordan?

Følelser spiller en avgjørende rolle i menneskenes liv, enten det gjelder samarbeid i sosiale grupper, seksualitet og reproduksjon eller som motivasjon for handlinger og valg. Følelsene gir livet mening. Ifølge den biologiske utviklingslæren har følelser derfor vært nødvendige for menneskers og dyrs overlevelse som arter. (Wikipedia)

Les mer: https://www.dropbox.com/s/19v8hyjqetxqb94/Affektfobi%20og%20andre%20f%C3%B8lelser.pdf?dl=0

Om Oliver Sacks – om anger, nevrolitterær glede og empati

https://tidsskriftet.no/2019/04/essay/oliver-sacks-om-anger-nevrolitteraer-glede-og-empati

Oliver Sacks var en engelsk nevrolog som var opptatt av pasientfortellinger lenge før det var på moten. Han som skrev en rekke bøker inspirert av nevrologiske pasienter og fenomener. Han levde et spennende liv men var hemmet av at han selv var homofil i i en homofob verden.

En av de mest kjente bøkene er The Man Who Mistook His Wife for a Hat som består av et knippe av historier om pasienter med ulike nevrologiske tilstander med til dels bisarre symptomerOliver Sacks var en engelsk nevrolog som var opptatt av pasientfortellinger lenge før det var på moten. Han som skrev en rekke bøker inspirert av nevrologiske pasienter og fenomener. Awakenings omhandler utprøvning av levodopa på pasienter som hadde overlevd en encefalittepidemi flere tiår før, men som på grunn av sekvele nærmest var i kataton tilstand (encephalitis lethargica) (4). Denne boken ble filmatisert med Robin Williams i rollen som Sacks og Robert de Niro som pasienten Leonard L. Filmen heter sannsynligvis The Awakenings og her finnes det mere stoff.

Sacks var en skrivende person (figur 3). Han skrev omfattende og nitidige notater om sine pasienter, notater som siden ble til bøker. Han førte dagbok, en vane han selv beskrev som «talking to myself». Det lå alltid en notatbok ved sengen om det skulle komme noen ideer i løpet av natten. Han hadde papirer ved bassenger og ved badesteder og stoppet gjerne bilen for å skrive når trangen kom over ham. Han hadde et nært forhold til schizofreni siden hans bror hadde diagnosen.

Positiv psykologi

Klassekampen har i dag en kronikk om positiv psykologi av Psykolog Eva Tryti. Hun skriver bla.:

Og da er vi endelig ved det aller største lykke og mening-ordet: Hva er en toppopplevelse, ifølge Maslow? Det er ikke småtterier! Det beskrives som øyeblikk av en euforisk mental tilstand, hvor man er både oppspilt, hel og harmonisk på en gang, og nærmest føler at man har en forandret og klarere opplevelse av virkeligheten, samtidig som man kjenner intens glede og varme … Det heter seg at ikke så mange av oss har opplevd slike øyeblikk, men jeg lurer litt. Hvis vi legger lista litt lavere, og tenker på de beste og mest harmoniske øyeblikkene nesten alle kan huske noen av – ligner det ikke litt, tro? Jeg tenker på opplevelser av natur, av de få virkelig nære og fine seksuelle øyeblikkene, eller høydepunkter når vi hører musikk eller treffes av et dikt, eller til og med når vi har vært i fare og kommet oss i sikkerhet. Utrolig nok fins det mange muligheter for å oppleve slike sterke øyeblikk! Les videre

Den store medisinskandalen – Thalidomid eller Neurosedyn

Jeg husker Neurosedyn-skandalen fra min barndom. TV-bildene av barn som hadde veldig korte armer og ben med deformerte hender og føtter. Nyhetsinnslagene gjorde at jeg ble urolig og sov dårlig. Etter konsultasjon med en lege fikk jeg forbud mot å se på TV-nyhetene i en periode.

1959 lanserte det tyske legemiddelsselskapet Chemie Grünenthal det «ideelle» sovemdilet Contergan eller Neurosedyn som det kom til å hete i Norge. Virkestoffet var thalidomid. Det var et sovemiddel som ikke skule gi «hangover»» slik som datidens sovemidler gjorde. Dvs. at man ble trett dagen etter. I tillegg motvirket også sovemdlet problemet med morgenkvalme for gravide. Midlet hadde også liten grad av giftvirkning og dermed var problemet med overdose også borte. Det nye vidundermidlet ble solgt i over 40 land. (Blog-posten er uferdig)

Les videre