Jeg har lest fortellingen “En pige og en dreng” til danske Morten Brask. En fascinerende bok. En mann som forteller om relasjonen til en kvinne og en konflikt rundt det å få barn. Hun vil for alt i verden ha barn. Her og nå. Han vil vente – kanskje egentlig for evig for han er ikke veldig opptatt av barn – men sier at han vil vente til han er ferdig med studiene. Hun er kompromissløs. Vil forlate ham hvis han ikke vil. Brask beskriver sinnsstemninger, krangler, detaljer i miljøet, enkle hverdagshandlinger. Boka er sanselig. Hun blir gravid og det oppstår komplikasjoner. Brask går så tett på og beskriver møtet med sykehuset, legene, sykepleierskene. Omsorg og varme men også smerte og sorg. Til tider er det så hardt at jeg ønsker å legge boka fra meg. Vil vi egentlig lese om dette, om komplikasjoner som kan oppstå ved en graviditet? Alt det vi ikke snakker om, alt det som vi frykter og som vi fort legger bak oss når det går bra? Handlingen drives framover av hendelsene på sykehuset. En meget sterk bok! Les videre →

I et interessant intervju med Hans Olav Brenner i Aftenposten (13.9.14) kan vi lese: -I Brenners bil ble det snakket om fenomener som fenget hundretusener av TV-se-ere. Kanskje fordi det var lun snakk som utvidet horisonten, enten det gjaldt eldrebølge, arkitektur, lederstil, sport eller kulturlandskap i forfall. Marit Larsen delte erfaringer om kjærlighet. Med Monty Pytons Michael Palin reflekterte Brenner over hva minner og hukommelse betyr, og Eva Joly satt ved siden av ham og var tydelig på hva hun mente om dagdrømmer: «Enten lever du livet ditt, eller så drømmer du det». Det syntes Hans Olav Brenner var litt strengt. Han fikk dårlig samvittighet for at han drømmer for mye. Er det virkelig så galt å dagdrømme? Utelukker det ene det andre? Ikke ifølge forsker Annika Melinder, hun sa tvert imot at «Når hverdagen blir for fragmentert, faller dagdrømmene bort. Og disse høyst nødvendige pausene som utvikler hjernen vår, smuldrer bort.» Les videre →