Jeg har lest fortellingen “En pige og en dreng” til danske Morten Brask. En fascinerende bok. En mann som forteller om relasjonen til en kvinne og en konflikt rundt det å få barn. Hun vil for alt i verden ha barn. Her og nå. Han vil vente – kanskje egentlig for evig for han er ikke veldig opptatt av barn – men sier at han vil vente til han er ferdig med studiene. Hun er kompromissløs. Vil forlate ham hvis han ikke vil. Brask beskriver sinnsstemninger, krangler, detaljer i miljøet, enkle hverdagshandlinger. Boka er sanselig. Hun blir gravid og det oppstår komplikasjoner. Brask går så tett på og beskriver møtet med sykehuset, legene, sykepleierskene. Omsorg og varme men også smerte og sorg. Til tider er det så hardt at jeg ønsker å legge boka fra meg. Vil vi egentlig lese om dette, om komplikasjoner som kan oppstå ved en graviditet? Alt det vi ikke snakker om, alt det som vi frykter og som vi fort legger bak oss når det går bra? Handlingen drives framover av hendelsene på sykehuset. En meget sterk bok!

Brask beskriver både det ytre og det indre. Usikker på koplingen mellom de to. Har det ytre noen funksjon for det indre eller er det ytre et speil av det indre? Setter den ytre oss i en sinnstemning som åpner opp for det indre budskapet? Forsterker eller er det bare rammen for fortellingen?

Morten Brask ble intervjua i A-magasinet 19.9.14