A-Magasinet hadde tidligere en artikkel om å «tenke sjæl», eller heller om at de fleste faktisk ikke tenker sjæl…

«Grunnen er kort og godt at vi gjennom hele livet belønnes for å adlyde autoriteter. Foreldre, lærere, sjefer, den allmenne oppfatning. Vi får bare bråk hvis vi motsier dem. Enkelte tenker likevel anderledes. Blant disse få finner vi noen få  – de er gjerne menn og ofte nevrotiske – som skaper store fremskritt i kunst, vitenskap og moralsk praksis.»

Videre: » Hva andre mener. Det er vanskelig å overvurdere andres betydning for adferden til en ultrasosial art som mennesket. Både bevisst og ubevisst er våre antagelser om andres reaksjoner viktige når vi handler og tenker som vi gjør. En sentral årsak til dette er at andres oppfatninger gjerne er hovedkilden til det vi mener å vite, både om faktiske forhold og moralske prinsipper. Det er bare særlinger som ikke applauderer når alle andre gjør det.»

Artikkelen gir også en forklaring på begrepet klakkører. Det var pertsoner som ble leid inn for å få oppstemningen på operaforestillinger i Paris på 1820-tallet. Dette ble et yrke med fast betaling. Seinere veit vi at TV-selskapene tok over dette med applaus på boks.