Lørdag og søndag 19-20/9) dro vi til Kiel sammen med svigerfar Eyolf. En hyggelig opplevelse med mye prat, mat og vin. Jeg elsker å spise når man er i bevegelse. På lørdagen spiste vi 5-retter (egentlig 7 for vi fikk både en starter og en hvilerett) og på søndagen 3-retter. Den siste nøt vi helt akterut i båten med utsikt mot horisonten og enkelte lasteskip som krysset vår vei. Jeg tror jeg er mest tilhenger av 3-retter – at det er litt mer mat og at man får litt mer tid på den enkelte retten. Menyen bestod av: skalldyrterte, kalvefilet og creme brület mens 5-retteren bestod av jordskokk med Frøya-laks og trøfler, vaktel med gnocchi og bønner, ravioli med foie gras og oksehale (mest mørt oksehalekjøtt), piggvar med tagliatelle og estragon og til slutt bakverk med is. Ellers spiste vi hamburger og ostepølse (bare jeg…) og drakk øl.

Vi spilte Yatzy (Eyolf er uslåelig!) og en tur i baren på toppen rakk vi også. Shopping ble det lite av for butikkene var søndagsstengte! En tur på jernbanestasjonen og en belgisk vaffel (ganske søt…) ble høydepunktet på landgangen.

Takk for en veldig hyggelig tur!

Tjenestene r gratis og du laster bare opp dokumentet, velger ut side og…

https://foxyutils.com/splitpdf/

Forfatteren Gaute Heivoll sier i et intervju i Klassekampen (12.8.15) -«Debatten om det selvbiografiske er en veldig rar debatt. Alle forfattere har, til tider, på en eller annen måte skrevet selvbiografisk eller tett opp mot eget levd liv. Hva ellers skulle en skrive om, spør Gaute Heivoll.» Heivoll er aktuell med novellesamlingen «Øksa og ishavet» på Tiden Forlag.

Jeg er helt enig med Gaute. Det er jo det som er tettest på eget liv som du virkelig har kjennskap til og følelser knyttet til. Det blir jo som en skuespiller som skal gestalte en person i en rolle. Han/hun må jo ta utgangspunkt i egne følelser og egne opplevelser og skape personen med utgangspunkt i seg selv hvis det skal virke ekte og ikke utenpåklistret.

Samtidig har man jo som forfatter muligheten til å løfte blikket, til å reflektere og lage en fortelling som ikke blir et «subjektivt referat» av hva som skjedde.