I A-magasinet i dag står det en artikkel om «Angst-temmeren» med bylinen «Bak fasaden var den vellykkede sjefredaktøren et kaldsvettende, skjelvende nervevrak. Så skrev han sin egen selvhjelpsbok.» Det var skrivingen som hjalp ham. En viss trøst fant han også i at berømte personer hadde det litt på samme måte. Som Darwin som i perioder ikke kunne forlate huset sitt. En annen, Edvard Munch er kjent for sin angst i bildet «Skrik». Munch skrev dette i dagboken i januar 1892:

«Jeg gik bortover veien med to venner, solen gik ned. Jeg følte som et pust av vemod. Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stanset, lænede meg til gjerdet, mat til døden, så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by. Mine venner gik videre, jeg sto der skjælvende av angst og følte et stort, uendelig skrik gjennom naturen.»

«Kierkegaard snakket om «frihetens svimmelhet» som årsak til at mennesker utvikler angst. Samfunnet vårt i dag endres så raskt, vi må forholde oss til så mange valgmuligheter, fra hva vi skal studere til hvilken av de 57 frokostblandingene vi skal kjøpe. Søken etter lykke kan også føre til mye stress. Jeg tror man blir mer tilfreds av å leve etter en moralsk kodeks enn ved alltid å forsøke å maksimere lykken, sier Stossel.

Lenke til artikkelen