Aldri før har vi sett så mange spennende og velfortalte historier om andres liv. Eksepsjonelle liv som setter våre egne liv i skyggen. Fortellinger som ikke står tilbake for James Bond på sitt mest hektiske (for siste James Bond – Spectre – er ikke så hektisk, ikke så overlesset med actionscener i raskt tempo som før, paradoksalt nok). Ta for eksempel Richie i den nye serien Vinyl på HBO som handler om platebransjen i 1973 med sex, dop og musikk. I løpet av første episode har hovedpersonen overlevd et hus som raser over ham midt under en rockekonsert, rasert stua med en gitar som han fikk i gave til en stor bursdag og vært medskyldig i et mord i tillegg til at han prøver å selge et plateselskap til tyske Polygram. Eller transverstiten Einar Wegener i «Den danske piken». Kunstmaleren som skifter kjønn og lever ut sin kvinnelighet som Lille Elbe. Et eksepsjonelt liv hvor virkeligheten ikke var spennende nok for lerretet og hvor produsenten til og med har forandret topografien og lagt inn høye fjell i det danske landskapet!

Poenget mitt er at mange av disse historiene er så voldsomme, så actionmettede at det tar pusten fra alle forsøk på å lage realistiske fortellinger som prøver å beskrive et liv i all sin enkelhet og nakenhet. De legger lista for innhold og dramaturgi, og de skaper forventninger hos oss. De flytter grensene for hva en fortelling må inneholde for at den skal være underholdende og interessant. De skaper en avhengighet og en avstand til våre egne liv. Det skal mye til at vi ikke kjeder oss både over eget liv og og over den nakne beskrivelsen av andres.

Jeg har ikke noen fasit for hva dette gjør med oss men jeg tror egentlig at vi har behov for fortellinger som sier noe om det å være menneske i dag. Som skildrer vår fragmenterte, til dels overflatiske, hektiske (Øyeblikkets tyranni som forfatteren  snakket om) tid med overflod av mat, godis og opplevelser (reelle og virtuelle) og undertrykkende arbeidsliv hvor du må selge sjela di. Fortellinger som kan være med på å gi våre liv et dypere innhold og gi næring til refleksjon og utvikling.