Demokratiet trues av emokratiet… hevder Bjørn Vassnes – vitenskapsjournalisten som skriver mye i Klassekampen. Det var samme mann som fikk meg interessert i arven fra den franske filosofen Descartes for mange år siden. Descartes var opptatt av å skille fornuft og følelser og stemplet følelsene som de uverdige, det primitive og ga fornuften forrang. (Myten om fornuften: og den nye vitenskapen om oss selv). Nå trues demokratiet av føleriet, medieoppslagene med enkelttilfeller fulle av følelsesmat som er med på å påvirke politiske beslutninger. Vi kan jo tenke på Trump i den amerikanske valgkampen. Ja, takk begge deler, tenker jeg. De må knyttes sammen – ingen fornuft uten at det også er følelser ogv konkrete eksempler og ingen følelser frikoplet fra fornuft.

nar-folelsene-tar-overhand_print

En utrolig flott tittel på en tekst om skriving, om det å lage en personlig tekst hvor jeg som skribent trer fram med meg selv og mine erfaringer. En tekst hvor jeg ikke skjuler meg bak andre, og lar meg drive med av de rådende vindene. Når jeg skriver personlig fører jeg en dialog med meg selv og med det som står på skjermen eller papiret. Det er en skapelsesprosess, men likevel kan det hende at jeg blir overrasket over det som står der. Jeg speiler meg selv og ser et litt annet bilde enn det jeg trodde. Jeg har ofte opplevd det og føler som regel at jeg tenker bedre med fingrene på tastaturet enn når jeg snakker. Jeg må iallfall starte der med å formulere noen tanker. Mange ganer har jeg blitt overrasket over det «handen har skrivit» for jeg har sett nye sammenhenger og jeg har erindret ting jeg åpenbart har glemt.  Les videre →

Hvem er den viktigste i ditt liv? Outlook? Powerpoint? Excel? Jeg holder en knapp på den første. Det er Outlook som former dagen og hvis du ikke passer på så fylles den opp med alle mulige avtaler, kurs, møter, seminarer, webinarer… Felles for de fleste er at du ikke rekker hverken forarbeid eller etterarbeid. Du er bare til stede og alt foregår der og da. På en måte hjelper Outlook oss til – være i nuet og bare der… Hva da hvis du er som meg at du både har behov for å tenke gjennom ting på forhånd og oppsummere etterpå? Hva hvis du trenger litt tid til å tenke deg om og har problemer med å kaste fram gode tanker og idèer der og da samtidig som du faktisk ønsker å bidra inn i fellesskapet? Ofter føler jeg meg mentalt handikappet og Outlook-diktaturet forsterker tapsfølelsen. Noen liker møter og får energi av dem (som fisken i vannet), andre tappes for energi (som fisken på land som snapper etter luft). Det har nesten blitt slik at man ikke får snakket med folk uten at man booker tid i Outlook og blir fanget inn av møtets rasjonale (møtets slagmark – kampen om å få ordet og definere agendaen).
Powerpoint og Excel kommer på delt andreplass. En tabloid måte å presentere tanker på. Punktvis eller i små dataceller som har en tendens til feilformatering og du må finne den helvetes funksjonen som gjør at teksten flyter ut og ikke holder seg innenfor ruta…). Et forsøk på å «formatere» tilværelsen! Nyansene blir borte. Det skal være ja-eller-nei-svar. Enkelt å behandle. Enkelt å ta stilling til. Som om virkeligheten var slik! Dette er det vitenskaplige paradigmet satt i system. Den endelige seieren over oss som mener at verden er sammensatt og at ikke alt kan settes inn i et skjema. At alt ikke kan måles, veies, bevises og etterprøves. Det er noe i tillegg til punktlistene og tallene. Det er andre vurderinger og hensyn som må med.
Siden lanseringen 22 mai 1990 har det nesten blitt slik etter hvert at man ikke kan snakke om noe til fler enn tre personer samtidig uten at man samtidig viser en Powerpoint…

Posted at 08.27 | Permalink