Når følelsene tar overhånd

Demokratiet trues av emokratiet… hevder Bjørn Vassnes – vitenskapsjournalisten som skriver mye i Klassekampen. Det var samme mann som fikk meg interessert i arven fra den franske filosofen Descartes for mange år siden. Descartes var opptatt av å skille fornuft og følelser og stemplet følelsene som de uverdige, det primitive og ga fornuften forrang. (Myten om fornuften: og den nye vitenskapen om oss selv). Nå trues demokratiet av føleriet, medieoppslagene med enkelttilfeller fulle av følelsesmat som er med på å påvirke politiske beslutninger. Vi kan jo tenke på Trump i den amerikanske valgkampen. Ja, takk begge deler, tenker jeg. De må knyttes sammen – ingen fornuft uten at det også er følelser ogv konkrete eksempler og ingen følelser frikoplet fra fornuft.

nar-folelsene-tar-overhand_print

Jeg hater mellomrommet!

 

Jeg hater mellomrommet, eller kanskje mer mangel på mellomrom. Det øyeblikket du må gripe ordet i diskusjonen, i møtet eller samtalen. Akkurat der den som har ordet stopper opp og det er en åpning. Det er det jeg som regel misser. Jeg er ikke rask nok. Jeg er ingen sprinter. Jeg er samtidig alt for høflig, for helst må du være på banen akkurat et par tiendedels sekunder før siste taler stopper.

Les videre

Jeg har sett (data)lyset…!

Helt siden jeg så Microsofts bord-PC hvor skrivebordet var en PC-skjerm har jeg ønsket meg en slik. Bokstavlig talt en digital flate hvor man kunne jobbe med dokumenter. Ha bilder ved siden av. Dra og slippe tekster, bilder og andre dokumenter over i hverandre sømløst. Som i det virkelige livet pluss litt til. Sammensmeltning av skrivebord og dataskjerm. En digital drøm!

Les videre

Blyghet og skam

munchs-skrikHenrik Nilsson hadde et radioessay om blyghet på Sveriges Radio (P1) i 2011. Han ser på blyghet ut fra ulike synsvinkler og trekker fram to forfattere som har behandlet temaet: Janet Frame og Franz Kafka. Blyghet og skam må jo henge sammen. Kan man si at blyghet er en skamreaksjon?   Les videre

Makt og avmakt

I dag fikk vi Finansavisen i stedet for Aftenposten i kassa. (Vi leser avisene digitalt i uka, men liker å få papiravisene i helga. Får se hvor lenge det varer…) Finansavisen har et interessant oppslag om «Makt og avmakt» med utgangspunkt i to bøker – den ene av tidl. Arbeidsminister Robert Erikssons og den andre av Eivind Tesaker tidl. byråkrat. Han viser til økt byråkratisering og flere tilsatte samtidig som evnen til å fatte beslutninger og til å gjennomføre går ned. Noe av feilen ligger i  styringsfilosofien, i «New public management». Mens privat sektor hele tiden har markedet som korrektiv har ikke offentlig sektor det. «I «New Public Management» er det ikke rom for uenighet. I det private kan man ikke ha ansatte som krangler på om produktet man selger er det rette. Men i byråkratiet er en viss faglig uenighet en forutsetning for faglig kvalitet.» (Finansavisen, 8.10.16). Les videre

«At våga läsa det handen skriver»

En utrolig flott tittel på en tekst om skriving, om det å lage en personlig tekst hvor jeg som skribent trer fram med meg selv og mine erfaringer. En tekst hvor jeg ikke skjuler meg bak andre, og lar meg drive med av de rådende vindene. Når jeg skriver personlig fører jeg en dialog med meg selv og med det som står på skjermen eller papiret. Det er en skapelsesprosess, men likevel kan det hende at jeg blir overrasket over det som står der. Jeg speiler meg selv og ser et litt annet bilde enn det jeg trodde. Jeg har ofte opplevd det og føler som regel at jeg tenker bedre med fingrene på tastaturet enn når jeg snakker. Jeg må iallfall starte der med å formulere noen tanker. Mange ganer har jeg blitt overrasket over det «handen har skrivit» for jeg har sett nye sammenhenger og jeg har erindret ting jeg åpenbart har glemt.  Les videre