Hestehovsyndromet

Mamma var så glad i den første hestehoven. Tegn på vår og lysere tider. Hun ga meg en klem og satte den i en liten vase. Alltid den samme vasen i keramikk med den smale tuten. Akkurat passe til vårens første hestehov.

-Nå er våren her og det er du som har hentet den, pleide hun å si. Les videre

Nødvendigheten av skam

MORALIST, JAVISST

Svend Brinkmann (40) mener det er bra for barn å føle skyld og skam. Den danske psykologiprofessoren, som i fjor ba oss si mer nei, er tilbake. (Fra et oppslag i Dagens Næringsliv lørdag 5.11.)

– Setter vi det på spissen, går det pedagoger rundt der ute og mener at ungene våre skal askes opp til å bli psykopater. Det er faktisk dét vi kaller folk som hverken føler skam eller skyld.

Svend Brinkmann smiler rolig og tar en slurk av kaffekoppen. Sist den danske psykologiprofessoren kom med bok, fornærmet han både coachingbransjen og selvhjelpsforfattere, da han rådet folk til å si opp coac- hen,være mer negative,dvele ved fortiden og si mer nei.

I den nye boken «Ståsteder»,som kom på dansk i høst og er i ferd med å bli oversatt til norsk,skriver han at det er viktig at barn lærer hvordan det føles å skamme seg når man har gjort noe galt.

– Å føle skyld og skam er ikke behagelig, nettopp der- for er de viktige indikatorer på om vi handler rett eller galt. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg synes folk skal skamme seg når de har opplevd seksuelle overgrep,eller føle skyld for ting de ikke har gjort. For all del.

– Det er blitt dogme i dag at barn ikke skal kjenne på vonde følelser.

– Redselen for at barn skal kjenne på negative følelser strider mot alt vi vet om hvordan man fostrer en ansvarlig og myndig voksen.

Hele artikkelen

Les videre

Litteratur om skam

Skammen er en roman av den norske forfatteren Bergljot Hobæk Haff, utgitt i 1996.

Hovedpersonen Idun Hov er forfatter. Hun preges av sin families forhistorie, med en dominerende morfar, og en far som var NS-prest. Romanen begynner i nåtid med at Idun Hov igjen tvangsinnlegges på psykiatrisk insitutusjon, etter et selvdestruktivt streiftog. Historien fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer.

I Skammen tar forfatteren opp problemstillinger hun har vært opptatt av i mange år, som søken etter identitet, og spenningen mellom liv og lære, mellom det veike og det besluttsomme. Romanen er også beskrevet som hennes mest personlige.[1]

Anmeldelse av boka

Mot en ny sommer av Janet Frame

Overeksponert

-Litt mer til siden og hold den litt høyere. Sånn ja.

Vegard så gjennom søkeren og trykket ned utløseren. Belysningen var riktig og det var ingen reflekser i motivet. Han likte best å ta bilder i naturlig lys. Det ble varmere og mer naturlig. Med kunstlys ble motivet ofte kaldere og mer sterilt. Naturlys var rett og slett mer naturlig og stjal ikke oppmerksomheten fra kunstverket, selve hovedpersonen.
Han smilte til kunstneren.
-Skal vi ta flere bilder?
-Ja, det er et par til som jeg vil at du skal forevige. Les videre