For mange år siden (da jeg var rundt 50) leste jeg boka «Myten om fornuften» av Ole Bjørn Vassnes. Den har i mitt hode alltid hett «Arven fra Descartes» for det er jo det den handler om. Adskillelsen mellom fornuft og følelser og rangeringen av følelser under fornuften og stemplingen av følelser som noe annenrangs og syndig. I den seinere tid har jeg hentet fram «arven fra Descartes igjen». Veien var litt kronglete og gikk via min kollega Hanne, Finn Skårderuds artikkel om skam i Tidskrift for den norske legeforening til et innlegg i Aftenposten av Bente Holm Svenbalrud og til hennes masteressay «Følelsenes rolle for etisk utvikling – en refleksjon fra et feministisk perspektiv.». Sammen blir dette veldig spennende perspektiv på hva følelser er og et innlegg mot oppfatningene som adskiller fornuft og legger følelsene inn under fornuften (hierarkisk forståelse) og likeledes adskillelse mellom kropp og hjerne og fremmer tanker om at det er et samspill – uten de kroppslige reaksjonene hva blir da igjen av en følelse feks. Oppgaven til Bente Holm Svenbalrud brakte meg til Antonio R. Damasio som jeg holder på med nå og som jeg vil sitere og kommentere. Les videre →