• Tilbaketrekning eller avstand er en forutsetning for å se, for det er i tilbaketrekningen vi kan åpne oss. Knausgård snakker om å fjerne innflytelsen fra det sosiale.
• God kunst er å se bedre, forbi det tilvente blikket.
• Knausgård føler skam i sosiale situasjoner: …jeg føler meg dum. Jeg blir opptatt av hvem jeg er, hva jeg sier, skammen. Jeg gir ingenting, og da blir alt bare verre. Den selvrefleksjonen er en forbannelse. Da jeg var liten, var jeg utadvendt og glad, men lukket meg mot verden. Da blir det et misforhold mellom hvordan jeg føler meg og hvordan jeg ser ut. Det er et stort problem. Knausgård henviser til boka “The Brain – The story of you”. I et intervju med Lindmo snakker han om fjellklatrere som er så fokusert at de glermmer alt annet, de er i flytsonen og da blir innflytelsen fra frontallappen borte. Dette handler om trygghet (jfr. sommarinnslaget fra filmskaper Andersson).
• I skrivingen klarer Knausgård å skape et nærvær til virkeligheten som den virkelige virkeligheten ikke har. “Det er veldig godt sted, som jeg heldigvis har funnet.”

Se intervjuet her:
Knausgaard og Munch Aftenposten 29.4

I den forbindele ble Karl Ove Knausgård også invitert til Lindmo. Det mest interessante her var da forfatteren møtte idrettsmannen og hekkeløper Karsten Warholm. De hadde en dialog om det å være i flytsonen:

Fra Lindmo