Er for tiden opptatt av historien om 60 – 70 tallet; opprørstid med «Kjærlighetssommeren 67». Det er jo 50 år siden den spesielle sommeren som var starten på hippie-bevegelsen i Sanfransisco. Det hele startet før, men kom stort sett til Norge etter den tid. Selv var jeg bare 17 år i 1967 og det året flytta vi til Norge.  Jeg nærmet meg disse tankene på et langt seinere tidspunkt – runt 1970-71. Da var min bror Staffan og jeg på Thy-leiren i Danmark. Boka «1968 opprør og motkultur» er spennende lesning. Den tar for seg fire områder:

• Opprørsskolen med Forsøksgymnaset i sentrum
• Kollektivbevegelsen med spesiell fokus på Karlsøy i Troms under temaet «kjernefamilien er en sosial sjukdom».
• Bruk av erkjennelsesutvidene stoffer (omtalt som narkotika, en betegnelse vi selv ikke brukte) med spesiell fokus på psykiateren Jan Greve
• Musikkbevegelsen som bla. ga oss plateselskapet Mai

Boka tar ikke for seg ml-bevegelsen som var den største politiske bevegelsen i denne perioden, men bevegelsen farger jo de andre områdene sterkt.

Det er interessant å se eget liv og egne erfaringer i forhold til disse temaene og i hvor stor grad de har preget det videre livet.

Jeg gikk ikke på forsøksgymnaset, men var opptatt av de samme ideene. Leste Summerhill og Jonas av Jens Bjørneboe. Disse tankene har jeg hatt med meg videre i hele min pedagogiske virksomhet. Det var disse tankene som gjorde at jeg valgte

Jeg var med i kollektivbevegelsen og ønsket å etablere et kollektiv sammen med min kamerat Guttorm. Begge var vi medlemmer av OK-gruppa i Hjemsgatekollektivet.

Jeg prøvde hasj en rekke ganger, men prøvde aldri noen sterkere stoffer. På gymnaset skrev jeg særoppgave om hasj.

Jeg spilte aldri noe instrument, men var svært opptatt av den nye progressive musikken

En interessant observasjon i boka er forskjellen mellom alternativbevegelsen og ml-bevegelsen i forhold til samfunnsendringer. Begge bevegelsene vil skape et nytt samfunn til avløsning av det konforme og undertrykkende A4-livet som preget foreldregenerasjonen. Men mens alternativbevegelsen var opptatt av endring av mennesket for derigjennom å forandre samfunnet, var ml-bevegelsen opptatt av å forandre samfunnsforholdene som en forutsetning for å forandre menneskene.