Der er flere beslektede begrep som har med selvet å gjøre. Betegnelsene kan virke uklare for de fleste og brukes mange ganger om hverandre. Vi har for eksempel ord som selvfølelse, selvtillit, selvverd, selvaktelse og selvrespekt. Det er nyttig å definere hva man forstår ved det ene og det andre. Definisjonene nedenfor med gradering av selvfølelse, henholdsvis selvtillitog selvverd tror jeg mange fagpersoner kan tilslutte seg. Merk at den foreslåtte gradering medfører en mental verdiskalering.

Selvfølelse

Selvfølelse er en positiv og støttende opplevelse innenfra. God selvfølelse innebærer å oppleve seg sikker på egne følelser. Det vil si ikke bare ha meninger, men å oppleve seg selv som trygg. Det er den dype opplevelse av verdi. Selvfølelse medfører sikkerhet i forhold til utvendige utfordringer. Men også til en viss grad overfor indre konflikter, som blir forbigående. Det vil være en helhet med balanse og oppmerksomhet. Den indre sikkerhet er ikke avhengig av andre menneskers bekreftelse, men gir personen mulighet for å romme innspill fra andre. Selvfølelsen er ikke avhengig av egne prestasjoner, for eksempel å få gode eksamenskarakterer, å ha mange penger eller å ha en jobb med status. Posisjon i samfunnet er ytre forhold og har ikke betydning for selvfølelse.

Selvfølelse oppstår når personen tidlig er blitt bekreftet på et grunnleggende nivå og deretter har omgjort denne aksept til en indre opplevd sikkerhet. Personen har lært selv å videreføre bekreftelsen. Selvfølelsen er forankret i å føle kroppen, det vil si i å merke velvære og trygghet med kroppen som kilde. Selvfølelse medfører ikke uavhengighet av følelser, det er nærmere motsatt, at det er en nær sammenheng mellom et variert følelsesliv og selvfølelse. Selvfølelse medfører en indre ro. Selvfølelse er et mentalt anker.

Selvtillit

Selvtillit er noe annet enn selvfølelse. Selvtillit går ut på å oppleve seg bekreftet på ytre egenskaper, for eksempel utseende og prestasjoner, men ikke på grunnlag av indre følelser. Selvtillit beror på atferd, ikke på indre kvaliteter. Selvtillit er den tro eller tillit som personen kan ha til seg selv med hensyn å gjøre inntrykk.

Man kan for eksempel ha tillit til seg selv ved å være god til å kjøre bil. Eller det kan være erfaring og medfølgende tillit med hensyn til å være sjarmerende, å være god i fotball, eventuelt å vite mye om fotball og dermed underholde sine omgivelser med dette tema. Eller eventuelt å ha stor kompetanse til å snakke over hodet på omgivelsene.

Enkelte kan ha stor selvtillit men liten selvfølelse, hvilket er en sårbar tilstand. Man kan tenke på personen som er vant med å dominere sine omgivelser med å fortelle om de siste fotballkamper, men som fratas denne mulighet fordi det ikke er interesse for det.

Motsatt kan det være god selvfølelse, det vil si en sikker fornemmelse av egen verdi og en indre kontakt med seg selv, uten at personen legger vekt på ytre prestasjoner. Personen kan for eksempel føle seg veltilpass uten nødvendigvis å sjarmere alle, eller å konkurrere med diverse parat viten. God selvfølelse annullerer i en viss grad spørsmålet om selvtillit.

Selvverd

Selvverd skiller seg både fra selvfølelse og selvtillit. Selvverd er personens forestilling om egen posisjon, status og rolle. Her gjelder det ikke evne til å kjøre bil og lignende prestasjoner, heller ikke om følelsesmessig kontakt med seg selv eller med andre. Selvverd uten selvfølelse beror på at vedkommende måler seg selv i forhold til andre, men uten å ha følelsesmessig kontakt med omgivelsene eller seg selv.

Tradisjonelle synspunkter har ofte betydning for opprettholdelse av selvverd, fordi tradisjon kan tilby enkle målestokker til å sammenligne seg med omgivelsene. En gruppe mennesker kan for eksempel støtte hverandre i et felles opplevd selvverd – en «vi er bedre enn de»-oppfattelse, det vil si en bekvem felles illusjon.

Opplevelsen av selvverd trenger dog ikke å tilsvare andres opplevelse. Det er lett å finne eksempler på personer som setter seg selv høyt uten at andre synes det samme.

Selvverd er en sosialt konstruert ide om en selv, som i noen tilfeller kan kollapse fordi det ikke er styrke fra selvfølelse. Det kan være et problem hvis illusjonen om selvverd er det eneste som holder personen sammen.

Narsissisme er prototypen på selvverd uten selvfølelse. Narsissisten opplever seg som verdens selvfølgelige sentrum og kan i noen tilfeller bli støttet i denne rolle av omgivelser som har behov for en slik person. Narsissisten medfører uansett ulemper og eventuelt skader for omgivelsene.

Selvfølelse – i form av kontakt med et velutviklet spektrum av egne indre følelser – annullerer muligheten for slik ensidig selvverd eller narsissisme. Hos personer med god selvfølelse vil behovet for ensidig å markere seg selv på bekostning av omgivelsene bli balansert av evnen til empati, det vil si evnen til å sette seg i andres sted og føle hva andre føler.