I A-magasinet i dag (5.4.19) skriver Frode Thuen om terapeutisk skriving.

I boken Helsefremmende skriving, som kom ut i høst, viser forfatterne Kjersti Wold og Gunn-Marit Uverud flere måter vi kan uttrykke oss skriftlig på når livet er vanskelig, og hvordan dette kan være til hjelp.

Forsone seg med seg selv. «Å skrive seg inn i sitt eget liv kan være med på å åpne blikket og skape mer meningsfulle, sammensatte og helsefremmende historier», påpeker de også. Det å skrive sin egen historie vil dessuten kunne bidra til at man blir mer trygg på hvem man dypest sett er, og kanskje også mer villig til å forsone seg med seg selv og de opplevelsene man har hatt. Essensen er at helsefremmende skriving, «der du gjennom å forholde deg til din egen tekst også forholder deg til din historie og din personlighet, kan bli starten på et livslangt vennskap med deg selv».

Det er også flere grunner til at slik skriving kan ha terapeutisk effekt. Noen ganger handler det bare om å lufte ut alt som trenger seg på. Skrivingen blir da en slags ventil for indre spenninger. Andre ganger handler det mest av alt om å sortere, bearbeide eller prosessere inntrykk og minner, tanker og følelser som er knyttet til vonde opplevelser. «Å overvinne fortiden ved å se den i øynene er også et viktig aspekt ved helsefremmende skriving», påpeker forfatterne. Andre ganger handler det om å lage en ny fortelling om seg selv, hvor man gjennom skriveprosessen kan bli mer oppmerksom på ulike sider ved seg og bli bedre i stand til å integrere smertefulle og vanskelige erfaringer med de mer positive sidene av livet.

—-

Mitt prosjekt med å skrive om «I skyggen av diagnosen» eller «Om min syke mor» er jo en variant av «Andre ganger handler det om å lage en ny fortelling om seg selv, hvor man gjennom skriveprosessen kan bli mer oppmerksom på ulike sider ved seg og bli bedre i stand til å integrere smertefulle og vanskelige erfaringer med de mer positive sidene av livet.

Jeg har forøvrig hatt mange varianter av boktittelen. Bernt på skrivekurset mente at»Min syke mor» var bedre enn «Mammas stemmer» fordi den siste skaper forventninger om en fortelling om Mmma mer enn om meg.Nå har jeg gått tilbake til den opprinnelige tittelen: I skyggen av diagnosen.