Sosiologen Brene` Brown snakker i artikkelen «Skam, sårbarhet og mod» i det svenske tidskriftet Modern Psykologi om sårbarhet og skam.

(Å vise) sårbarhet er den viktigste faktoren for å nå menneskelig nærhet. Denne erkjennelsen førte til et personlig sammenbrudd. Felles for de menneskene som liksom våkner opp og føler at de strekker til (duger på svensk) og som har virkelig kontakt med andre i sine omgivelser er deres mot til å være sårbare, deres medfølelse med seg selv og andre, og at de tør å være ufullkomne (ikke vise fram et perfekt bilde av seg selv). Brene`Brown kaller disse menneskene for «helhjertede».

I barndommen var det vanlig at foreldrene «skammet» barna for å få dem til å forandre adferd. Forskningen har vist henne at det ikke førte til varige meningsfulle forandringer. Det vekket hennes interesse for skam og jo mer hun «forstod av skammens mekanismer», desto mer kunne hun kople sammen den med redselen for ikke å bli elsket, redselen for nærhet og for å vise seg sårbar.» Hun har selv hatt store problemer med å vise sin sårbarhet. Mot krever alltid en viss sårbarhet. (Man setter seg jo i spill).

 

Brennè snakker om at hennes foreldre definitivt brukte skam som sitt viktigste oppdragerreredskap, for det var slik man gjorde da og det så ut til å fungere. Problemet er at man kan endre på et barns atferd direkte gjennom å få det til å skamme seg, men samtidig slukker man en gnist i barnet sier Brennè. Når barn opplever skam gir det dem en følelse av at de ikke er verd å høre til. Det er det motsatte av hva vi vet og som jeg også har sett i forskningen at menneskene trenger, forklarer hun. Vi trenger å føle oss elsket og å være verd å elske, ikke til tross for vår sårbarhet og av at vi kommer til kort, men på grunn av disse. Barna behøver å føle tilhørighet og kjærlighet ikke at noen hele tiden viser dem tilrette eller bare gir dem oppmerksomhet når de gjør en feil. Mine foreldre elsket meg, men ødela helt klart visse saker ordentlig. Men det gjorde sitt beste.

-Målet (mitt) er å forlate denne verden litt mer modig enn den var da jeg kom. Å gi menneskene de ordene og fortellingene som hjelper dem til å forstå sine erfaringer slik at de kan gjøre bedre og mer og modige valg, antar jeg.

Min forskning har vist så klart at perfeksjonisme er en vanlig og ganske effektiv måte å unngå skam på kort sikt. Det er en av de største ironiene jeg har kommet borti i mitt arbeid. Vi tror liksom at om vi ser perfekte ut, har det perfekte jobben og gjennomfører alt perfekt, så kan vi unngå skamfølelse oveross selv, men i virkeligheten er perfeksjonismen bare en manifestasjon av skam.

En ting jeg så tidlig i min forskning er at man ikke selektivt kan bedøve følelser gjennom eksempelvis mat, alkohol eller pornografi. Det tar ikke bare brodden av de alvorlige følelsene uten også av de viktige og riktige, fra livet, nærheten og kjærligheten. Så jeg forsøker å stoppe og undersøke følelsene og da vil jeg ikke bedøve meg fordi de interessante tingene hender der ute på kanten av følelsene.

– Hvis det fantes en måte å nå ut med budskapet uten å blande inn meg selv, så ville jeg gjort det det fordi jeg egentlig er ganske introvert og har definitivt mine grenser. Mitt mål var å nå ut med forskningen, men det var liksom ikke meningen at jeg skulle bli budbæreren på denne måten, men av noen anledning kunne jeg ikke ta meg selv ut av regnestykket.

Jeg er litt usikker på om begrepet sårbarhet er en god nok oversettelse av Vulnerability. It refers to the inability (of a system or a unit) to withstand the effects of a hostile environment. A window of vulnerability (WOV) is a time frame within which defensive measures are diminished, compromised or lacking.^[1

Min oversettelse blir at det handler om manglende evne til å motstå effektene/påvirkningen av fiendtlige omgivelser. Effekten blir jo at man blir sårbar… Det er noe som skurrer for meg her… ^]