Lørdag 23.4.22 nådde konflikten mellom Pål Steigan og partiet Rødt riksmediene. Både Ukeslutt og Dagsrevyen hadde oppslag. Ble vi noe klokere av disse oppslagene? Neppe. Vi skjønte nok at det er en konflikt men ikke innholdet i koflikten for man snakket bare i generelle vendninger om at Steigan hadde fått mye motbør, og at han ble anklaget for å spre russisk propaganda, spredd vaksinemotstand (bla. latterliggjøring om bruk av munnbind) og at han leflet med ytre høyre. Sannhetsvitnene var styreformann Per Gunnar Skotåm i eierselskapet bak bloggen Steigan.no og den gamle ringreven Harald Stanghelle fra Aftenposten som uttalte i Dagsrevyen at Steigan alltid hadde vært en konspiratør. Tenk det! Ukeslutt var nok mest redelig siden de bragte et lengre intervju med både styreformannen og Steigan, men de plasserte det hele i en «edutanment»-ramme.

Jeg ble litt slått ut av det hele, for jeg føler at vi blir utsatt for meningsterror, at visse budskap ikke tolereres i forbindelse med krigen i Ukraina, og at man prøver å snevre inn diskusjonsrommet. Dette er en konflikt med mange aspekter og som har en lang forhistorie. Ut fra mitt syn er det ikke snakk om at USA og NATO ikke har noen skyld i konflikten, slik Stoltenberg hevdet i starten av krigen. Dette til tross for at det er helt klart at det er Putin som har det fulle ansvaret for reaksjonen, de grusomme krigshandlingene. Det må likevel være lov å peke på at utviklingen muligens kunne ha vært anderledes hvis ikke USA og NATO over lang tid har jobbet med å utvide NATO mot Russland. Fredsforsker Julie Wilhelmsen skrev i Aftenposten i januar – før krigen brøt ut – følgende:

«Etter de siste ukenes diskusjoner synes de fleste å mene at det å slutte tett ring rundt prinsippet om selvbestemmelsesretten og ikke å gi noen «innrømmelser» til Russlands sikkerhetskrav når det gjelder Ukraina, var rette vei å gå for å unngå en storkonflikt i Europa. Til og med det å diskutere denne teorien synes å være uakseptabelt i dagens debattklima. Det gjør deg til en Putin-apologet. «Men jeg lurer fortsatt på om det kan fungere motsatt. Jo mer man snakker frem ukrainsk medlemskap og insisterer på de østlige Nato-landenes rett til å booste sine styrker langs grensa til Russland, jo mer kommer Russland til å hisse med aggressive tiltak der de har mulighet, enten med påvirkning, tradisjonelle militære midler eller i cyberdomenet.

Hvis jeg skal presses på å uttale meg om skyld – noe jeg synes er et blindspor i en analyse – er jeg enig i at det er Russland som har mest skyld i denne situasjonen. Men, eskaleringen og tapet av lavspenningssonen mellom Russland og Europa er et faktum. Faren for krig er et faktum.»

Dagsrevyen bygde på innslaget i Ukeslutt.

https://www.dropbox.com/s/mp2cs0el0xfzz5f/Steigan%20i%20Ukeslutt.mp3?dl=0

Ukeslutt:

https://www.dropbox.com/s/50wbw3w8n4hxeuq/P%C3%A5l%20Steigan%20i%20Dagsrevyen.mp4?dl=0

Mandag 25.4 har Aftenposten følgende oppslag:

Dette skriver fakta.no

Dette er undersøkelsen til faktisk.no

https://www.faktisk.no/artikler/06epg/slik-spres-russisk-propaganda-i-norske-alternative-medier

«Steigan står for klart flest henvisninger til kilder som faller inn under tredje pilar. Dette er proxykilder som kan fremstå som uavhengige, men som direkte eller indirekte er knyttet til russiske myndigheter. Eller de sprer og forsterker innhold i tråd med russisk propaganda.»

Å henvise til nettsteder med koblinger til Russland, trenger ikke være et problem i seg selv. «

Om Steigans verdensbilde:

«Steigan.no presenterer et verdensbilde som er veldig likt det som blir formidlet av russiske myndigheter. Det er en idé om at Vesten kjører en undergravingskrig, der de forsøker å fjerne regjeringer de ikke liker gjennom fargerevolusjoner, og sette inn mer lojale folk.»

Debattinnlegg i Aftenposten 25.4.22:

Rødt

Feilsitering om Raudt og Steigan.no

I ei sak om Raudt-leiar Bjørnar Moxnes sitt angrep på nettavisa Steigan.no feilsiterer Aftenposten meg ved å hevde at eg har vore redd for «gamle AKP-ere» i Raudt. Eg dømmer aldri folk ut frå bakgrunn, anten dei har vore i AKP, NKP, Indremisjonen eller tabloidmedia.

Det eg eigentleg sa, var at eg var redd for den gamle AKP-mentaliteten som vi no ser spelar seg ut for fullt i den løgnaktige kampanjen mot kritisk tenking i og utanfor partiet. For Aftenposten er det kanskje ikkje så lett å sjå den vesentlege skilnaden. Alt eg les i tabloidpressa, handlar om personar heller enn om saklege spørsmål.

Det er fordummande og kneblar den frie og saklege debatten. Mentalitet som dette gjer det naturleg å lage kampanjar mot framveksande uavhengige nettaviser som Steigan.no og Derimot.no. Eg ser det vel så mykje mellom unge og uskolerte woke-aktivistar som mellom dei med AKP-bakgrunn, og den finst i alle mediestyrte parti. Eg kjenner godt igjen haldninga frå åra mine i SV, der kritikk mot Kristin Halvorsen og regjeringslinja blei sett på som ei majestetsfornærming.

Nokre prøver å bygge opp ein illusjon om at ein kan vere kjeldekritisk og kome fram til haldbare analysar av krigen i Ukraina ved utelukkande å lese Nato-kjelder. Det er sjølvsagt komfortabelt for partitoppane å flyte med straumen. Og det er mykje lettare å stemple ut Steigan.no og Derimot.no enn sakleg å diskutere den realitetsorienteringa desse nettavisene bidreg med.

Asgeir Bjørkedal

Mysen

I dag har Steigan et innlegg om at striden er bilagt:

https://steigan.no/2022/04/rodt-seier-seg-nogd-med-steigan-prosessen/

Se også derimot.no for alternative nyheter.

Kjersti Ekman om den hatske stemningen:

I Friheten finner jeg uventet støtte til Steigan: