Knausgård om skam og flyt

Karl Ove Knausgård har kuratert en utstilling av Munchs mer ukjente verker i tillegg til å ha skrevet en bok om temaet. I den forbindelse hadde Finn Skårderud et intervju med Munch i Aftenposten (29.4.17).
Intervjuet handler om det å se ut over det vi allerede ser hvordan vi kan gå forbi forforestillingene og forutsetningen for det å skrive.

Les videre

Når følelsene tar overhånd

Demokratiet trues av emokratiet… hevder Bjørn Vassnes – vitenskapsjournalisten som skriver mye i Klassekampen. Det var samme mann som fikk meg interessert i arven fra den franske filosofen Descartes for mange år siden. Descartes var opptatt av å skille fornuft og følelser og stemplet følelsene som de uverdige, det primitive og ga fornuften forrang. (Myten om fornuften: og den nye vitenskapen om oss selv). Nå trues demokratiet av føleriet, medieoppslagene med enkelttilfeller fulle av følelsesmat som er med på å påvirke politiske beslutninger. Vi kan jo tenke på Trump i den amerikanske valgkampen. Ja, takk begge deler, tenker jeg. De må knyttes sammen – ingen fornuft uten at det også er følelser ogv konkrete eksempler og ingen følelser frikoplet fra fornuft.

nar-folelsene-tar-overhand_print

Jeg hater mellomrommet!

 

Jeg hater mellomrommet, eller kanskje mer mangel på mellomrom. Det øyeblikket du må gripe ordet i diskusjonen, i møtet eller samtalen. Akkurat der den som har ordet stopper opp og det er en åpning. Det er det jeg som regel misser. Jeg er ikke rask nok. Jeg er ingen sprinter. Jeg er samtidig alt for høflig, for helst må du være på banen akkurat et par tiendedels sekunder før siste taler stopper.

Les videre

«At våga läsa det handen skriver»

En utrolig flott tittel på en tekst om skriving, om det å lage en personlig tekst hvor jeg som skribent trer fram med meg selv og mine erfaringer. En tekst hvor jeg ikke skjuler meg bak andre, og lar meg drive med av de rådende vindene. Når jeg skriver personlig fører jeg en dialog med meg selv og med det som står på skjermen eller papiret. Det er en skapelsesprosess, men likevel kan det hende at jeg blir overrasket over det som står der. Jeg speiler meg selv og ser et litt annet bilde enn det jeg trodde. Jeg har ofte opplevd det og føler som regel at jeg tenker bedre med fingrene på tastaturet enn når jeg snakker. Jeg må iallfall starte der med å formulere noen tanker. Mange ganer har jeg blitt overrasket over det «handen har skrivit» for jeg har sett nye sammenhenger og jeg har erindret ting jeg åpenbart har glemt.  Les videre

O`hellige Outlook…!

Hvem er den viktigste i ditt liv? Outlook? Powerpoint? Excel? Jeg holder en knapp på den første. Det er Outlook som former dagen og hvis du ikke passer på så fylles den opp med alle mulige avtaler, kurs, møter, seminarer, webinarer… Felles for de fleste er at du ikke rekker hverken forarbeid eller etterarbeid. Du er bare til stede og alt foregår der og da. På en måte hjelper Outlook oss til – være i nuet og bare der… Hva da hvis du er som meg at du både har behov for å tenke gjennom ting på forhånd og oppsummere etterpå? Hva hvis du trenger litt tid til å tenke deg om og har problemer med å kaste fram gode tanker og idèer der og da samtidig som du faktisk ønsker å bidra inn i fellesskapet? Ofter føler jeg meg mentalt handikappet og Outlook-diktaturet forsterker tapsfølelsen. Noen liker møter og får energi av dem (som fisken i vannet), andre tappes for energi (som fisken på land som snapper etter luft). Det har nesten blitt slik at man ikke får snakket med folk uten at man booker tid i Outlook og blir fanget inn av møtets rasjonale (møtets slagmark – kampen om å få ordet og definere agendaen).
Powerpoint og Excel kommer på delt andreplass. En tabloid måte å presentere tanker på. Punktvis eller i små dataceller som har en tendens til feilformatering og du må finne den helvetes funksjonen som gjør at teksten flyter ut og ikke holder seg innenfor ruta…). Et forsøk på å «formatere» tilværelsen! Nyansene blir borte. Det skal være ja-eller-nei-svar. Enkelt å behandle. Enkelt å ta stilling til. Som om virkeligheten var slik! Dette er det vitenskaplige paradigmet satt i system. Den endelige seieren over oss som mener at verden er sammensatt og at ikke alt kan settes inn i et skjema. At alt ikke kan måles, veies, bevises og etterprøves. Det er noe i tillegg til punktlistene og tallene. Det er andre vurderinger og hensyn som må med.
Siden lanseringen 22 mai 1990 har det nesten blitt slik etter hvert at man ikke kan snakke om noe til fler enn tre personer samtidig uten at man samtidig viser en Powerpoint…

Posted at 08.27 | Permalink

Du er medskaper i din forelskelse…

Frode Thuen snakker om forelskelse og følelser eller det at du selv skaper en del av forelskelsen selv – forelskelse er ikke bare noe som rammer deg (Amagasinet 27.5.16):

Skjønnheten kommer innenfra», heter det. Med det mener vi vanligvis at indre kvaliteter på sett og vis kan kompensere for det vi savner ved personens ytre kvaliteter. Men det kan også forstås på en litt annen måte, nemlig at skjønnheten handler om øynene som ser. For når vi ser skjønnhet, skyldes ikke det bare egenskaper ved den personen vi observerer, men også egenskaper ved oss selv – ikke minst hva vi liker og er inte­ressert i hos en partner. En forelskelse er derfor ikke bare noe som rammer oss utenifra, det er like mye noe vi selv er med å skape. Ikke slik å forstå at vi bare kan bestemme oss for å bli forelsket i hvem som helst. Men vi tar i varierende grad inn over oss at vi faktisk er medansvarlig for vår egen forelskelse. Og de som virkelig erkjenner at de selv er med å skape forelskelsen, vil også være mer aktiv i å danne seg det bilde av personen som de ønsker å se.»

Dette stemmer jo godt over ens med tanken om at vi skaper hverandre i relasjonen. Det gjelder følgelig også i en forelskelse.

 

Hva gjør fortellingene med oss?

Aldri før har vi sett så mange spennende og velfortalte historier om andres liv. Vinyl - filmplakatEksepsjonelle liv som setter våre egne liv i skyggen. Fortellinger som ikke står tilbake for James Bond på sitt mest hektiske (for siste James Bond – Spectre – er ikke så hektisk, ikke så overlesset med actionscener i raskt tempo som før, paradoksalt nok). Ta for eksempel Richie i den nye serien Vinyl på HBO som handler om platebransjen i 1973 med sex, dop og musikk. I løpet av første episode har hovedpersonen overlevd et hus som raser over ham midt under en rockekonsert, rasert stua med en gitar som han fikk i gave til en stor bursdag og vært medskyldig i et mord i tillegg til at han prøver å selge et plateselskap til tyske Polygram. Eller transverstiten Einar Wegener i «Den danske piken». Kunstmaleren som skifter kjønn og lever ut sin kvinnelighet som Lille Elbe. Et eksepsjonelt liv hvor virkeligheten ikke var spennende nok for lerretet og hvor produsenten til og med har forandret topografien og lagt inn høye fjell i det danske landskapet! Les videre

«Mediene hjelper oss ikke til å forstå verden!»

En interessant video hvor Rosling forteller hvorfor man ikke kan bruke mediene til å forstå verden. Mediene viser bare et lite bilde og som vi vet fokuserer de på krise og konflikt. Derfor misser de det langsiktige mye mer positive bildet. Rosling er en fremragende (og overraskende – det gjør jo også at han når fram i mediene) kommunikatør og måten han eksemplifiserer hvordan mediene bare tar et utsnitt av verden, er jo genial…