Hva gjør fortellingene med oss?

Aldri før har vi sett så mange spennende og velfortalte historier om andres liv. Vinyl - filmplakatEksepsjonelle liv som setter våre egne liv i skyggen. Fortellinger som ikke står tilbake for James Bond på sitt mest hektiske (for siste James Bond – Spectre – er ikke så hektisk, ikke så overlesset med actionscener i raskt tempo som før, paradoksalt nok). Ta for eksempel Richie i den nye serien Vinyl på HBO som handler om platebransjen i 1973 med sex, dop og musikk. I løpet av første episode har hovedpersonen overlevd et hus som raser over ham midt under en rockekonsert, rasert stua med en gitar som han fikk i gave til en stor bursdag og vært medskyldig i et mord i tillegg til at han prøver å selge et plateselskap til tyske Polygram. Eller transverstiten Einar Wegener i «Den danske piken». Kunstmaleren som skifter kjønn og lever ut sin kvinnelighet som Lille Elbe. Et eksepsjonelt liv hvor virkeligheten ikke var spennende nok for lerretet og hvor produsenten til og med har forandret topografien og lagt inn høye fjell i det danske landskapet! Les videre

«Mediene hjelper oss ikke til å forstå verden!»

En interessant video hvor Rosling forteller hvorfor man ikke kan bruke mediene til å forstå verden. Mediene viser bare et lite bilde og som vi vet fokuserer de på krise og konflikt. Derfor misser de det langsiktige mye mer positive bildet. Rosling er en fremragende (og overraskende – det gjør jo også at han når fram i mediene) kommunikatør og måten han eksemplifiserer hvordan mediene bare tar et utsnitt av verden, er jo genial…

Det viktigste av alt er at folk kjenner seg trygge!

Sitatet kommer fra Eirik Stubø, teatersjef på Dramaten i Stockholm og blir presentert i VG-helg i artikkelen/reportasjen «Skaper den rette kjemien». Her slipper også gestalt-psykoterapeut og VG-spaltist Bianca Schmidt til og jeg har lyst til å sitere et par avsnitt for jeg tror det hun sier gjelder i mange situasjoner, ikke minst i organisasjoner: «…Schmidt påpeker at å skape trygghet betyr ekstremt mye i krevende yrker og arbeidssituasjoner, særlig i tilfeller som dette, hvor Eirik Stubø er ny som teatersjef.
-Stoler vi på lederen, følger vi dem. Jeg vet ingenting om teaterets relasjoner hverken innad i teamet eller med lederskapet, men generellt er det enda viktigere å være tydelig og skape trygghet når gruppen eller lederskapet er nytt.

Les videre

Angsttemmeren

I A-magasinet i dag står det en artikkel om «Angst-temmeren» med bylinen «Bak fasaden var den vellykkede sjefredaktøren et kaldsvettende, skjelvende nervevrak. Så skrev han sin egen selvhjelpsbok.» Det var skrivingen som hjalp ham. En viss trøst fant han også i at berømte personer hadde det litt på samme måte. Som Darwin som i perioder ikke kunne forlate huset sitt. En annen, Edvard Munch er kjent for sin angst i bildet «Skrik». Munch skrev dette i dagboken i januar 1892:

Munchs skrik

«Jeg gik bortover veien med to venner, solen gik ned. Jeg følte som et pust av vemod. Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stanset, lænede meg til gjerdet, mat til døden, så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by. Mine venner gik videre, jeg sto der skjælvende av angst og følte et stort, uendelig skrik gjennom naturen.»

«Kierkegaard snakket om «frihetens svimmelhet» som årsak til at mennesker utvikler angst. Samfunnet vårt i dag endres så raskt, vi må forholde oss til så mange valgmuligheter, fra hva vi skal studere til hvilken av de 57 frokostblandingene vi skal kjøpe. Søken etter lykke kan også føre til mye stress. Jeg tror man blir mer tilfreds av å leve etter en moralsk kodeks enn ved alltid å forsøke å maksimere lykken, sier Stossel.

Lenke til artikkelen