De gyldne 70-tallet

Er for tiden opptatt av historien om 60 – 70 tallet; opprørstid med «Kjærlighetssommeren 67». Det er jo 50 år siden den spesielle sommeren som var starten på hippie-bevegelsen i Sanfransisco. Det hele startet før, men kom stort sett til Norge etter den tid. Selv var jeg bare 17 år i 1967 og det året flytta vi til Norge.  Jeg nærmet meg disse tankene på et langt seinere tidspunkt – runt 1970-71. Da var min bror Staffan og jeg på Thy-leiren i Danmark. Boka «1968 opprør og motkultur» er spennende lesning. Den tar for seg fire områder:

  • Opprørsskolen med Forsøksgymnaset i sentrum
  • Kollektivbevegelsen med spesiell fokus på Karlsøy i Troms under temaet «kjernefamilien er en sosial sjukdom».
  • Bruk av erkjennelsesutvidene stoffer (omtalt som narkotika, en betegnelse vi selv ikke brukte) med spesiell fokus på psykiateren Jan Greve
  • Musikkbevegelsen som bla. ga oss plateselskapet Mai

Boka tar ikke for seg ml-bevegelsen som var den største politiske bevegelsen i denne perioden, men bevegelsen farger jo de andre områdene sterkt.

Det er interessant å se eget liv og egne erfaringer i forhold til disse temaene og i hvor stor grad de har preget det videre livet.

Jeg gikk ikke på forsøksgymnaset, men var opptatt av de samme ideene. Leste Summerhill og Jonas av Jens Bjørneboe. Disse tankene har jeg hatt med meg videre i hele min pedagogiske virksomhet. Det var disse tankene som gjorde at jeg valgte

Jeg var med i kollektivbevegelsen og ønsket å etablere et kollektiv sammen med min kamerat Guttorm. Begge var vi medlemmer av OK-gruppa i Hjemsgatekollektivet.

Jeg prøvde hasj en rekke ganger, men prøvde aldri noen sterkere stoffer. På gymnaset skrev jeg særoppgave om hasj.

Jeg spilte aldri noe instrument, men var svært opptatt av den nye progressive musikken

En interessant observasjon i boka er forskjellen mellom alternativbevegelsen og ml-bevegelsen i forhold til samfunnsendringer. Begge bevegelsene vil skape et nytt samfunn til avløsning av det konforme og undertrykkende A4-livet som preget foreldregenerasjonen. Men mens alternativbevegelsen var opptatt av endring av mennesket for derigjennom å forandre samfunnet, var ml-bevegelsen opptatt av å forandre samfunnsforholdene som en forutsetning for å forandre menneskene.

Sår fra barndommen

De fleste av oss sitter igjen med sår fra barndommen. Noen sår er så store at de har blitt en del av oss selv og hvordan vi agerer i verden og blir deler av negative mønstre.

Her er Oppsummering av de negative mønstrene fra boka: Gjenvinn livet ditt av “Young og Klosko”. Les videre

Frode Grytten om hverdagsfortellinger

 

Frode Grytten

Intervju med Frode Grytten i A-magasinet 26.5.17.

«Grytten må komme seg av sted til flyet sitt. På T-banen mot Oslo S snakker vi om noe han har sagt før, nemlig at kulturen trenger ere bilder av helt ordinære liv.

– Jeg tror vi er i ferd med å rote oss bort. Dyrkingen av det ekstraordinære styrer alt- for mye av det vi holder på med. Folk mister bildene av seg selv og hvem de er – de tror at verden bare består av galninger. Det er viktig at de gale finnes der, at man kan se at de er gale, men det må også være en motsats til det. Det finnes helt ordinære mirakler som vi bare glemmer.

 

Les videre

Knausgård om skam og flyt

Karl Ove Knausgård har kuratert en utstilling av Munchs mer ukjente verker i tillegg til å ha skrevet en bok om temaet. I den forbindelse hadde Finn Skårderud et intervju med Munch i Aftenposten (29.4.17).
Intervjuet handler om det å se ut over det vi allerede ser hvordan vi kan gå forbi forforestillingene og forutsetningen for det å skrive.

Les videre

Radioessä: Henrik Nilsson om ett djupt mänskligt fenomen som ändå många skäms för (Fra Sveriges Radio)

Publicerat fredag 3 juni 2011 kl 11.13

Det sker i olika omfattning, och det är olika från människa till människa i vilken situation vi drabbas av det – men de allra flesta av oss vet hur det känns att bli blyg. Henrik Nilssons radioessä om blyghet – som du nu ska få höra – handlar om ett fenomen som både är djupt mänskligt – och samtidigt kanske blir mer och mer osynligt. Vi lever i en tid när många anstränger sig mer och mer för att synas, och tar ett steg fram för att komma närmare rampljuset, istället för att skyggt backa bak i kulissen. Vad händer då med blygseln? Henrik Nilsson är författare.

Les videre

Selvfølelse, selvtillit og selvverd

Det kan være vanskelig å skille de ulike begrepene fra hverandre. Psykolog Jan Rimau sier mye som jeg synes er bra i sin blogg:

Der er flere beslektede begrep som har med selvet å gjøre. Betegnelsene kan virke uklare for de fleste og brukes mange ganger om hverandre. Vi har for eksempel ord som selvfølelse, selvtillit, selvverd, selvaktelse og selvrespekt. Det er nyttig å definere hva man forstår ved det ene og det andre. Definisjonene nedenfor med gradering av selvfølelse, henholdsvis selvtillit og selvverd tror jeg mange fagpersoner kan tilslutte seg. Merk at den foreslåtte gradering medfører en mental verdiskalering. Les videre

Gleden ved skjeden…

…heter en bok om kvinnens underliv. Der sier forfatterne, med referanse til Gulia Enders og boka Sjarmen med tarmen:

– Vi ser veldig opp til Giulia Enders. Hun har tatt et tabubelagt tema og gjort det til noe som er helt greit å snakke om på Skavlan eller rundt middagsbordet. Også underlivet er et skambelagt området for mange. Hvis vi kan bidra til å redusere den skammen, er vi kjempefornøyde, sier Brochmann.

Tabuene står for fall og det er jo kjempefint. Det er alt for mye skam knytta til underliv og seksualitet. Det er jo interessant å se på hva som er grunnlaget for og hvordan denne skammen skapes og stadig reproduseres. Hvor seiglivet den er. Hva er rollen til kirken og religionen, skolen, hjemmet….?