Det banket på døra 

-Ja, Stein så opp fra skrivebordet og snudde seg rundt. 

Døra åpna seg og Terje kom inn. 

-Hei! Kommer du?!

-Ja, jeg har vært i fotorommet. Så tenkte jeg at jeg skulle stikke innom.

 -Så flott Har du kopiert bildene?

 -Ja det var en del som ble ganske fine. 

Terje tok opp en bunke bilder fra en bærepose. De satte seg på senga og bladde gjennom. -De er jo ordentlig fine! 

Bildene var fra gårder i Østfold. Sist søndag hadde Stein og Terje fartet rundt fra Askim og inn mot svenskegrensa. De hadde tatt bilder og stoppet på noen gårder og spurt etter nedlagte gårdsbruk, men hadde ikke kommet over noe spesielt. Det hadde vært en fin søndag. Sol, men kaldt i lufta. Terje hadde fått låne bilen til faren, en Opel. 

De hadde fartet rundt på småveier. Stoppet og gått en tur i skogen, spist kylling på veikroa utenfor Askim, snakket med en gammel bonde som ikke hadde noen tro på gårdsbruk lenger. Hadde snakket med ham ganske lenge. Han hadde vært bonde hele sitt liv. Levd sammen med kone og barn på et lite bruk nær Eidsberg. Tidligere hadde de hatt kuer og griser, nå dyrket han bare korn. Barna hadde for lengst flytta ut, og kona var død. Nå stod han aleine med alt. Han hadde snakket om fellesmarkedet og sagt at det var nådestøtet for norsk jordbruk.  i allfall for dem som hadde mindre gårder.  Hadde mistet troen på Arbeiderpartiet: De snakket bare de stores sak.

Stein hadde vært forbløffet over hvor klart han så alt, og hvor fri for illusjoner han hadde vært. Mannen fulgte med i alt som skjedde til tross for at han bodde langt der ute. 

-Se her har vi den gamle bonden, saTerje 

-Ja, han var fin, men han hadde ikke større tro på et kollektivt gårdsbruk.

– Nei, men det er vel ikke noe rart. Han hadde kjempet alene i alle år. 

Kollektivt gårdsbruk. Det var den store drømmen. Bo sammen med andre unge og drive jorda i fellesskap, leve som en stor familie. Det var på en måte å sette anarkismens ideer ut i livet. Et klasse- og statsløst samfunn basert på selvbestemmelse. Hvor enhver var herre over seg selv og ingen ledelse men et kollektiv. Ingen skulle lede og si at det og det skal du gjøre. Alt skulle bli bestemt i fellesskap. 

Stein var fascinert av anarkismen. Det var den eneste måten å rydde opp i det kaos som var i verden, mente han. Bryte ut og danne egne grupper som kunne være et mønster for andre. Vise veien man måtte gå. Han hadde lest “Anarkistiske lesebok”, og funnet mye som han syntes var fint. Han hadde skrevet ned mange visdomsord i sin notatbok. 

Anarkisme betyr ikke kaos som mange ville ha det til. Anarkisme var troen på mennes, på dets evner og selvstendighet.  

Terje og stein snakket ofte om kollektiv. De hadde en idé om å kartlegge, finne ut hvor det fantes nedlagte gårdsbruk. Senere ville de prøve å få tak i en gård.

-Jeg lurer på hvor mye vi må betale for å gård, spurte Stein. 

-Hvis vi kommer med i EEC blir det nok ikke så mye…

– Nei. jeg skulle nesten håpe at vi gjorde det…

-Pøh. Da kunne vi blåse av å drive gårdsbruk. 

-Det blir spennende å se hva Bratteli vil gjøre med forhandlingene nå. Det var rart dette med Borten, at han viste et hemmeligstemplet dokument til lederen for Nei til EEC, Arne Haugestad. Det måtte jo bli rabalder!

-Han kanskje kjente vårfølelser i kroppen der han satt i flyet. Kjente bonden i seg, og så det farligige i  EEC. Så viste han Haugestad brevet. 

-Men tenk hvilken makt pressen har. Oppslaget i Dagbladet gjorde jo at Borten måtte gå av. En borgerlig  avis som er årsak til at den borgerlige regjeringen måtte gå! Det er rart! 

-Jeg vet ikke. Dagbladet vil jo ha stoff som selger. De har jo heller aldri vært helt Venstre-tro eller helt enig med regjeringen Borten. 

Stein satt ved skrivebordet med bunken med bilder foran seg. Terje satt i senga og hadde trukket beina opp mot overkroppen. 

-Det var iallefall en fin tur!