Kollektivdrømmer tidlig i 70-åra

Karrikaturtyegning fra Gateavisa

Guttorm, min beste venn fra gymnaset, og jeg var sterkt opptatt av tanken om å etablere bokollektiv gjerne som et landbrukskollektiv tidlig i 70-åra. Vi gikk på naturfaglinja. Jeg nevner dette flere ganger i brev til min bror Staffan. Første gang (11.2.71)

“Husker du at jeg snakket om to gutter som skulle dra til India? Nå er det slik at de likevel ikke skal reise til India, for nå har det dukket opp en ny idè: en bondegård. En gård som skal selges, en gård som ligger i nærheten av Trøgstad. En av guttene skal prøve å slå seg på dette med gardsbruk, og samtidig skal det etableres et slags kollektivt aktivitetshus på gården – hvis jeg har forstått det hele riktig. Hvis mulig skal også jeg satse og være med på prosjektet. Det kan bli morsomt. Enn så lenge henger planene i løse lufta, men vi får se…”

Gården skulle bli et kollektiv og vi skulle tilby plass til ulike mennesker for å realisere drømmen om å leve i et fellesskap med mennesker og jord. Guttorm og jeg var medlemmer av  OK-gruppa – Oslo kollektiv som holdt til i Hjelmsgate 3. Her var det også mange andre aktiviteter som tilholdssted for ulike typer av anarkister, en bokhandel, Gateavisa – et anarkistisk inspirert tidskrift som var opptatt av det frie mennesket herunder sex og dop til utvidelse av erkjennelsen. og en kafe som serverte makrobiotisk mat. Guttorm og jeg solgte Gateavisa i Oslo et par ganger (?) og jeg husker at jeg til og med prøvde å selge avisa til komikeren Rolv Wesenlund. Han kom ut fra Det norske theateret i en skotskrutet tweed-jakke. Han var lavere av vekst enn jeg hadde forestilt meg fra Tv. Han klappa utapå jakkelomma, og sa at han ikke hadde med seg lommeboka… men ønska meg lykke til.

Vi kom i kontakt med en del unge andre som var på den samme linja. (Vi lagde bla. innlegg til spalta “Noen som passer for meg” i Dagbladet). Vi hadde tro på at ved å legge forholdene til rette ville vi være med på å skape det nye, frie mennesket. Bryte med det borgerlige samfunnet og de borgerlige verdiene. Derfor inviterte vi også inn en straffedømt. Han ble med på besøk til gården. I ettertid fikk vi beskjed om at en automat var ranet i distriktet, og mistenkte selvfølgelig ham. Det var kanskje ikke så enkelt likevel, og vi hadde kanskje våre fordommer…

I et seinere brev til Staffan skrev jeg:

(2.10.71) “Planene for et gårdskollektiv har blitt modifisert med tiden: vi skal ikke etablere et heltidskollektiv, men et feriekollektiv. Det er nok mere realistisk all den stund noen av oss skal studere, og det å reise mellom kollektivet og Oslo ville ble alt for langt og krevende. Nå har vi iallfall sett nærmere på realistiske steder. Ett av stedene falt vi for direkte. Det er et sted som vi i tilfelle kan leie. – Så kanskje det blir dette stedet:”

“Nå i helgen var 16 st. av oss “kollektivister” ute på gården – fra fedag til søndag kveld. Alt gikk fint, uten gnisninger fant vi oss til rette med hverandre. Vi raket i hagen, noen spilte bridge, laget et bed og sådde sallat og redikker, og bar på store planer. Vertsfolket tok oss i mønstring, og alt virket så positivt…men så ble det brudd i forhandlinhgene. Jo, da vi kunne godt få bo der, men en av oss måtte da bort pga. narkosnakk osv. Det var en pike, Marianne, som har en sønn på to år utenfor ekteskap som de (vertsfolket) ikke kunne tolerere. De hadde forhørt seg litt om henne – hun hadde leid rom hos noen de kjente, og disse noen hadde gitt henne dårlig vandel. Men siden hun var en av de som skulle bo fast, og vi alle liker henne meget godt, ble det sagt nei. – Så nå er vi gårdløse, og alle våre planer er lagt på is for en stund. Likevel var det en fantastisk helg på alle måter.” 

Jeg lagde en skjønnlitterær tekst om å farte rundt i Østfold og lete etter nedlagte gårdsbruk.

Jeg brevvekslet med Sissel, min klassekamerrat fra gymnaset da jeg lå i det militære på Trøgstad Nikebatteri. I et brev til meg skriver hun:

“Skulle ønske jeg var ledig, men jeg tror jeg har vært fornuftig (for en gangs skyld) som har valgt å ta det andre året på Lørenskog. Det er ganske mye som taler for det egentlig. Jeg er drit lei (om jeg så stygt skal si) av Oslo, eksos, biltrafikk, folk, asfalt og betong, togreiser med morgentrette folk bak Aftenposten, fristende butikkvinduer osv. i det uendelige…».

«…Det er jo ikke noe i veien for at ikke jeg kan tilbiringe en del helger ute hos dere – håper jeg. Om ikke annet kan jeg rake løv eller male doen. Det skal bli artig å se hvordan det hele går, det burde gå, hvis ikke er jeg redd det blir en hel del desillusjonerte mennesker, jeg ser i allfall på «eksperimentet» som et viktig innlegg i debatten om fremtidige boforhold og samfunnsstrukturer (det hørtes flott ut vel!).» 

Det lå i tida, og vi som elever fra naturfaglinja hadde tatt på oss den fremtidsrettede oppgaven med å dyrke jorda… Vi hadde nok ikke utmeislet noen ideologisk overbygning ut over «å skape en mer meningsfylt tilværelse hvor naturen og dyrking av joden står i sentrum» (fra brevet til potensielle kommuner) i tillegg til å legge til rette for ulike fellesaktiviteter som «kjeramikkverksted, vevstue og liknende ting» (fra Guttorms skriv om Jåvall).

Jeg husker en samtale med en av jentene som var med på prosjektet. Vi snakket om hvordan vi skulle ordne stedet praktisk, for det fantes jo ikke så mange soverom. Hun mente at vi skulle ligge og sove sammen i en stor sal. Det tvilte jeg på ville gå bra; jenter og gutter side om side… – Hvorfor ikke det, tenker du på sex bare det ligger ei jente ved siden av deg? Dette spørsmålet har jeg tenkt på mange ganger siden. Det rommer kanskje to ulike syn på sex? Det ene hvor sex er knytta tett opp mot relasjon og det andre hvor sex mer blir gjort til en hendelse og hvor den andre blir mer et objekt i denne handlingen. Føler at det er ganske grunnleggende, og at jeg har ligget tettere på «hendelses-tankegangen» og at det kan være riktig å legge hindringer i veien for alt for fri utfoldelse?

Vi skrev brev til ulike kommuner for å finne nedlagte gårdsbruk:

Vedr. forpaktbar jord:

Vi er en gruppe ungdommer, med forskjellig bakgrunn – mange med jordbrukserfaring, som er på jakt etter et gårdsbruk å forpakte eller evt. å kjøpe. Grunnene til dette er mange, men det som binder oss sammen er ønsket om å komme bort fra det storbymiljøet som stenger oss inne, for å skape en mer meningsfult tilværelse hvor naturen og dyrking av jorden står i sentrum. Vi ville derfor være veldig takknemmelige hvis De kunne henvise oss til gårdsbruk i deres kommune som kunne være aktuelle for oss.

Vi lagde innlegg til spalten «Noen som passer for meg» i Dagbladet:

Guttorm gikk på skole/kurs sammen med Stein Jarving, ev av pionerene som brant for jordbrukskollektiv og som  etablerte en gård i Farsund.

De israelske kibutzene var også en insprirasjonskilde til å bo og arbeide kollektivt, iallfall fram til at undertrykkingen og krigene mot palestinerne fikk oss til å ta avstand fra israelerne, og det ble utenkelig for oss å reise til Israel og arbeide for statens anektering av palestinsk jord. Jeg gikk på Oslo offentlig Lærerskole da Jom kippur-krigen mellom Israel, Syria og Egypt brøt ut. Det la hindringer i veien for en planlagt tur til Israel. Noen av oss på lærerskolen hadde nemlig planlagt å lage en reportasjetur til Israel hvor vi bla. skulle besøke kibutzer. Prosjektet var en del av filmundervisningen på lærerskolen. Nils Gunnar Lie – seinere nyhetsanker i NRK og TV2 – var medlem av gruppa som altså aldri kom til Israel.

Rant ut i sanden

Kollektivplanene rant relativt fort ut i sanden, og etter hvert var det andre tanker som kom til å prege oss: Nei til EEC og ml-bevegelsen. Her var faktisk vår felles veninne Sissel før ute enn oss. I det nevnte brevet skriver hun:

«I det hele tatt blir jeg mer og mer radikal for hver dag som går og har gått så langt (delvis skyldes det overtalelser) som å begynne i en studiesirkel om marxismen-leninismen-Mao tse tungs tenkning. Teorien er superb, og kan tyde på som «den eneste sannhet», men jeg frykter gjennomførelsen i praksis, og det er tanker som tumler seg i hodet mitt om å ta en tur til Kina og bli overbevist (eller ikke).

Ml-bevegelsen var jo opptatt av “folk flest” og at vi skulle leve som en del av arbeiderklassen. Proletarisering stod på programmet. (Selv slutta jeg i min lærerjobb og begynte på et trykkeri. Det var faktisk en onkel av ml-forfatteren Jon Michelet som drev trykkeriet uten at det hadde noen sammenheng med at jeg ble ansatt. ). Ml-bevegelsen var ikke spesielt opptatt av alternative boformer selv om man heller ikke motsatte seg det.

Guttorm flytta inn i studentkollektiv på Gråkammen, mens jeg flytta på hybel på Ekebergåsen og seinere inn i en liten leilighet i en Gråbeingård med Tøyenparken som nærmeste nabo. Her flytta også Kristin inn. Noen år seinere gifta vi oss hos notarius publicus, og vi er fortsatt gift den dag i dag hvor vi bor i et “minikollektiv” sammen med eldste datter med failie, aupair og Elvira som er en Bichon habanais.

Den borgerlige ideologien sitter jo dypt. Da jeg skrev mine fortellinger om relasjon og samliv, (blant annet publisert i skoleavisa Disput ved Oslo off. lærerskole) var rammen det konevensjonalle ekteskapet og tosomheten, ikke kollektivet! Jeg var ikke opptatt av å løfte fram kollektivet som et alternativ.

Andre ressurser

En kort skjønnlitterær fortelling om en tur til Indre Østfold hvor vi møtte en bonde som var lei av å drive med jordbruk. Skrevet av Atle

Informasjonsskriv om Oslo Kollektivgruppa (OK-gruppa).

Om gården Jåvall. Informasjonsskriv satt i pennen av Guttorm.

Kort om Hjelmsgate 3. Innsmett i en kundeavis for Bogstadveien.

Om Hjelmsgate 3 i Lokalhistorisk wiki.

Faksimile om kollektiv fra Gate Avisa

Debatten om hva et kollektiv skulle være kunne være ganske skarp..