Hva trenger et barn for å utvikle seg positivt?
Forfatterne knytter de 11 levereglene eller skjemaene opp mot «det vi trenger for å utvikle oss positivt.» De slår fast at barndommen ikke trenger å være perfekt for at vi skal bli velbalanserte voksne, men den må være «god nok». Et barn har enkelte kjernebehov som grunnleggende trygghet, forbindelser med andre, autonomi, selvfølelse, mulighet til å uttrykke egne behov og realistiske grenser.

Jeg har oppsummert kort hva de legger i de 6 kategoriene og satt de levereglene som hører til i parentes:

• Grunnleggende trygghet (avvisning – underdanighet)
  • Folk som er misbrukt eller avvist som barn har de største skadene. De føler seg ikke trygge noe sted. De føler at noe fryktelig kan skje når som helst – at noen de er glad i kan komme til å skade dem eller forlate dem. De føler seg sårbare og skjøre. Det skal lite til å forrykke balansen deres. De har et intenst og ukontrollert humør, og der er impulsive og selvdestruktive.

• Forbindelser med andre (Emosjonell deprivasjon (mangel på varme og gode følelser fra omsorgspersoner) – sosial isolasjon/fremmedgjøring)
  • Intimt og eller sosialt. Du har et savn og ønsker en type forhold som du ikke har. En nærhet til en mor eller far. Du kan oppleve at ingen kjenner deg dypt sett eller bryr seg om deg, eller du kan føle deg isolert fra verden, at du ikke passer inn noe sted. Det er en følelse av tomhet, en hunger etter å oppnå en forbindelse. Du holder folk litt på avstand. Du lar ingen komme for nært innpå.

• Autonomi (uavhengighet – sårbarhet)
  • Dette handler om evnen til å rive seg løs fra sine foreldre og fungere på egen hånd i verden. Evnen til å operere som et individ, å ha et selv ikke være avhengig av krykker fra andre

• Selvfølelse (skam – mislykkethet)
  • Med god selvfølelse har vi en opplevelse av at vi er verdt noe i våre personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi er blitt elsket og respektert som barn i vår familie.
  • Som voksen kan det hende at du føler deg usikker på enkelte områder i livet. Du mangler selvtillit på områdene hvor du er sårbar; intime forhold, sosiale situasjoner eller på arbeidet. Innenfor dine sårbare områder føler du deg underlegen andre. Du er hyperfølesom overfor kritikk og avvisning. Utfordringer gjør deg svært engstelig. Enten unngår du dem, eller du håndterer dem dårlig.
  • Skader på selvfølelsen vår får oss til å oppleve skam. Skam er den dominerende følelsen i dette landskapet.

• Mulighet til å uttrykke seg selv (underdanig – streng standard)
  • Dette handler om frihet til å uttrykke våre behov, følelser (også sinne) og naturlige drifter. Troen på våre behov teller like mye som andres ligger til grunn. Vi står fritt til å være spontane uten overdreven beskjedenhet. Vi står fritt til å forfølge aktiviteter eller interesser som gjør oss glade, ikke bare de vi omgir oss med. Vi har satt av tid til å ha det gøy og leke, og er ikke bare bundet til å arbeide og konkurrere uten stans.
  • Hvis du vokser opp i en familie som forhindrer at du uttrykker deg selv blir du straffet eller får skyldfølelse når du uttrykker dine behov, preferanser eller følelser. Dine foreldres behov og følelser går foran dine. Du føler deg maktesløs. Du skjemmes (skam!) når du oppfører deg på en impulsiv eller leken måte Arbeid og resultater kommer foran moro og nytelse. Foreldrene dine ble ikke fornøyde med mindre du oppførte deg prikkfritt.
  • Når du ikke tillates å uttrykke deg selv blir du overdrevent kontrollert. Du fortrenger dine egen behov og oppfyller andres.
  • Rebellen er en reaksjonsform overfor undertrykkelse. I stedet for å underkaste seg, påtar de seg den motsatte rollen. Ved å gjøre opprør overkompenserer de for underdanighetsfølelsen. Rebeller er i virkeligheten ikke friere enn andre underdanige mennesker. De velger ikke sine interesser eller forhold fritt: Valgene gjøres av de de gjør opprør mot.

• Realistiske grenser (selvberettigelse)
  • Det motsatte av “mulighet til å uttrykke deg selv”; du er så fokusert på dine egne behov at du overser andre folk. Du kan gjøre det i en grad som gjør at andre oppfatter deg som egoistisk, krevende, manipulerende, selvsentrert og narcisisistisk. Du har ikke lært deg begrepet gjensidighet. Du ble ikke oppmuntret til å forstå hvordan andre hadde det, eller ta høyde for andre folks følelser.

    (Hentet fra «Gjenvinn livet ditt» J.E.Young og J.S.Klosko)