Gleden ved skjeden…

…heter en bok om kvinnens underliv. Der sier forfatterne, med referanse til Gulia Enders og boka Sjarmen med tarmen:

– Vi ser veldig opp til Giulia Enders. Hun har tatt et tabubelagt tema og gjort det til noe som er helt greit å snakke om på Skavlan eller rundt middagsbordet. Også underlivet er et skambelagt området for mange. Hvis vi kan bidra til å redusere den skammen, er vi kjempefornøyde, sier Brochmann.

Tabuene står for fall og det er jo kjempefint. Det er alt for mye skam knytta til underliv og seksualitet. Det er jo interessant å se på hva som er grunnlaget for og hvordan denne skammen skapes og stadig reproduseres. Hvor seiglivet den er. Hva er rollen til kirken og religionen, skolen, hjemmet….?

Vi trenger ikke mer skam…

Vi trenger ikke mer skam, vi trenger redskapene til å bearbeide den enorme
skammen vi allerede bærer på, sier Bente Holm Svenbalrud i et innlegg i Aftenposten 23.11.16
Det kan være fristende å be folk om å skamme seg når de har gjort noe galt, men
sannsynligheten er stor for at det mennesket du ber om å skamme seg allerede
bærer på så mye skam at det er uutholdelig. Noe som trolig er grunnen til alt det
gale som er gjort.
Bente Hom Svenbalrud har også skrevet det meget interessante masteressayet: Følelsenes rolle for etisk utvikling. En refleksjon fra et feministisk perspektiv.

Descartes feiltakelse

For mange år siden (da jeg var rundt 50) leste jeg boka «Myten om fornuften» av Ole Bjørn Vassnes. Den har i mitt hode alltid hett «Arven fra Descartes» for det er jo det den handler om. Adskillelsen mellom fornuft og følelser og rangeringen av følelser under fornuften og stemplingen av følelser som noe annenrangs og syndig. I den seinere tid har jeg hentet fram «arven fra Descartes igjen». Veien var litt kronglete og gikk via min kollega Hanne, Finn Skårderuds artikkel om skam i Tidskrift for den norske legeforening til et innlegg i Aftenposten av Bente Holm Svenbalrud og til hennes masteressay «Følelsenes rolle for etisk utvikling – en refleksjon fra et feministisk perspektiv.». Sammen blir dette veldig spennende perspektiv på hva følelser er og et innlegg mot oppfatningene som adskiller fornuft og legger følelsene inn under fornuften (hierarkisk forståelse) og likeledes adskillelse mellom kropp og hjerne og fremmer tanker om at det er et samspill – uten de kroppslige reaksjonene hva blir da igjen av en følelse feks. Oppgaven til Bente Holm Svenbalrud brakte meg til Antonio R. Damasio som jeg holder på med nå og som jeg vil sitere og kommentere. Les videre

Nødvendigheten av skam

MORALIST, JAVISST

Svend Brinkmann (40) mener det er bra for barn å føle skyld og skam. Den danske psykologiprofessoren, som i fjor ba oss si mer nei, er tilbake. (Fra et oppslag i Dagens Næringsliv lørdag 5.11.)

– Setter vi det på spissen, går det pedagoger rundt der ute og mener at ungene våre skal askes opp til å bli psykopater. Det er faktisk dét vi kaller folk som hverken føler skam eller skyld.

Svend Brinkmann smiler rolig og tar en slurk av kaffekoppen. Sist den danske psykologiprofessoren kom med bok, fornærmet han både coachingbransjen og selvhjelpsforfattere, da han rådet folk til å si opp coac- hen,være mer negative,dvele ved fortiden og si mer nei.

I den nye boken «Ståsteder»,som kom på dansk i høst og er i ferd med å bli oversatt til norsk,skriver han at det er viktig at barn lærer hvordan det føles å skamme seg når man har gjort noe galt.

– Å føle skyld og skam er ikke behagelig, nettopp der- for er de viktige indikatorer på om vi handler rett eller galt. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg synes folk skal skamme seg når de har opplevd seksuelle overgrep,eller føle skyld for ting de ikke har gjort. For all del.

– Det er blitt dogme i dag at barn ikke skal kjenne på vonde følelser.

– Redselen for at barn skal kjenne på negative følelser strider mot alt vi vet om hvordan man fostrer en ansvarlig og myndig voksen.

Hele artikkelen

Les videre